Varselklokkene ringer for Tromsø. Vårt såkalte kraftsenter i nord er i ferd med å svinne hen i forhold til vekstkraften i andre deler av Nord-Norge.

Det er en (ønsket?) utvikling som er valgt av det politiske flertallet i Tromsø i deres anfall av blindhet, dårlig gangsyn, ideologisk villfarelse og økonomisk vanstyre. Dette er kollektiv lemenvandring utfor stupet.

I Nordlys og iTromsø 28. oktober skrev Rolleiv O. Lind om den kollektive vanskjebnen som rammer tromsøfolk i løpet av de neste par årene og videre fremover. Det skyldes dårlig økonomistyring i kommunen og kommende og etablerte kommunale gebyrvedtak.

Kollektiv vanskjebne er vel et misvisende begrep, ettersom folk i «Sone 1» i bompengeopplegget får mindre belastning enn alle andre, og denne sentrumssonen omfatter svært mange kommunale politikere. Urettferdig belastning og unødvendig forskjellsbehandling kan ødelegge for bompengenes aksept hos Tromsøs befolkning.

Innbyggerne utenom Tromsøya får betale bompenger til Øya, men de får lite tilbake av investeringene.

29. oktober skrev Tore Andreassen om bomopplegget med bypakke og byvekstavtale som har uferdige forhandlinger med påviste, uventede belastninger for Tromsøs innbyggere og bilbrukere. Det er større belastninger for tromsøfolk enn i Trondheim, som allerede har i bruk et billigere, mer rettferdig og forutsigbart system. Andreassen etterlyser milliardbeløp som mangler i oppskriftene hos staten og kommunen.

Det er bilbrukerne som blir straffet for alt som ikke klaffer i bomopplegget, men også resten av innbyggerne straffes når bussrutene innskrenkes og skoleveiene ikke blir forbedret.

Hittil har Tromsø vært motoren i nord. Med netto fraflytting her må Nord-Norge håpe på andre enn Tromsø.

Vi kan håpe på nabokommunene og andre byer i nord. Kanskje Harstad – Narvik med Evenes kan overta som fremste vekstregion i nord, når Tromsø svikter?

Økonomene har allerede spådd nedgang i eiendomsmarkedet på landsbasis.

Fortsatt renteoppgang presser boligprisene nedover. I Tromsø får vi en tilleggseffekt med ekstra trafikk-kaos når bompengene og ekstra høye kommunale avgifter presser eiendomspriser og forsterker fraflyttingen. For 2022, 2023 og overskuelig fremtid får Tromsø dyrere kommunale gebyrer som overstiger landsgjennomsnittet og overstiger øvrig prisstigning.

Innstramming fra bankene forsterkes når de krever høyere egenkapital og mere egenfinansiering til nybygg. Innskrenkinger kan ramme byggebransjen og bankene først, gjerne også bilbransjen når bompengene reduserer bilkjøp og ødelegger bruktbilprisene.

Prisnedgang for boliger kan bli bra for Tromsø, men eiendomskrakk betyr skikkelig elendighet, med konkurser, tvangssalg, jobbtap og dårlige løsninger, med forsterket fraflytting, fordi tromsøfolk har mistet troen på de lokale politikerne.

Byggebransjen risikerer flere konkurser og nedgang i antall jobber, det sprer seg videre til andre, berørte bedrifter og bransjer.

Tromsøfolk har vist at vi kan klare størrelsen på drivstoffavgiften, selv i nedgangstider. Men bompengene ødelegger familieøkonomien, rammer skjevt og urettferdig, og barnefamilier rammes aller mest. Høyere kommunale avgifter og gebyrer får samme mislykkede virkning.

Det er fornuftig og mulig å utsette bompengene til vi kan innføre Trondheims system. Det er rimeligere, billigere i drift, uten bomstasjoner og fremfor alt uten bomsoner, som krever nye sperringer, ekstra omkjøringer, lengre totale kjøredistanser og dyrere bildrift.

I forhandlinger med staten kan kommunen kreve nyinnføring av drivstoffavgiften, hvis staten løper fra sine forpliktelser til å bidra til en beløpsmessig brukbar avtale for både bilbrukerne og kommunen.

Kommende valg i september blir et bompengevalg og et angrevalg, dvs. at anti-bompartiene vinner eller får en klart sterkere posisjon. Bomstasjonene kan bli fjernet.

Bomsystemet har en målsetting om nullvekst i biltrafikken og nedgang i utslippene fra bilparken. Dette er foreldet og uhensiktsmessig. Samme misvisende målsetting har vært beholdt helt siden Statens vegvesen v/regionsjef Naimak bløffet igjennom bomopplegget for flere år siden. Dette opplegget har ridd tromsøpolitikken som ei mare helt siden Vegvesenet lovet en ende på finansielle bekymringer for Tromsøs politikere.

Bilfabrikkene og motorfabrikkene har sørget for at bilparken har overoppfylt alle utslippskrav fra myndighetene, og de ligger langt foran utslippskravene. Så kravet om nullvekst i bilkjøring er overflødig fordi utslippskravene er overoppfylt. Kravet er samfunnsskadelig fordi biltransport er en av våre mest produktive innsatsfaktorer i næringslivet og i innbyggernes privatliv. Hindringer for biltransport som ikke er godt begrunnet er da direkte skadelig for samfunnsøkonomien.

Statens vegvesen er en stat i staten, de tar seg til og sniker seg til makt og myndighet, uansett om de er berettiget til det. I Tromsø har de vært toneangivende i forslag, utforming og innhold for bypakke og byvekstavtale (bykneblingsavtale!), og medvirkende til grunnlaget for Tenk Tromsø.

I dag er Vegvesenet statens representant i forhandlingene, og de målbærer dårlige budskap fra staten og departementet om hvilke penger og prosjekter som Tromsø IKKE får oppfylt i bompakkene. Som kjent har Støre og Vedum fortalt samferdselsministeren at hans sektor må foreta vesentlige innstramminger, og Tromsø er den eneste kommunen som forhandler i år.

I Tromsøs nedgangstider hører med at Vegvesenet har brukt hittil over 35 år på faglig og politisk skyggeboksing om E8 gjennom Ramfjord, Tromsøs viktigste innfartsåre. Nå står de foran mulig gjennomføring av E8-bru i leireområdet i Ramfjord. For å oppnå denne situasjonen, så har Vegvesenet region Nord forsinket alle andre prosjekter og innfartsårer til Tromsø som UFB (Ullsfjordforbindelsen), Tindtunnelen, østre E8-trase og den nye Målselvveien Buktamo – Tromsø.

Tapene ved disse forsinkelsene slår direkte ut i innbyggernes og bedriftenes økonomi som lengre kjøredistanser, dyrere bildrift, lavere effektivitet, høyere avgiftsgebyrer, høyere varepriser, dårligere levestandard og forsinket velferdsutvikling i vårt område i forhold til resten av Norge.

Når noen i fremtiden skriver historien om Tromsøs vekst og fall, så hører det med at byens utvikling i alle disse årene har vært motarbeidet fra dette uvesenet i statlig forvaltning. I dag er det ikke så mange som ser dette, men det skader ikke med litt veiledning til ny historieskriving.

Etter bompengevalget til neste år i september, så blir det mulig for fremsynte politikere å gjøre noe med Statens vegvesens innflytelse i politikken i Tromsø. Plan- og bygningsloven sier klart at kommunen er planmyndighet, også på Europaveier og andre hovedveier, men kommunens politiske flertall og ledelse tror ikke at det er sant. Noen mener også at det ikke bør være sant.

Fra våren 2023 skal fylkets veivesen stenge tunnelene i byen etter tur over to-tre år, ifølge planen. Dette trafikk-kaoset kommer på toppen av det som skapes ved innføringen av bompengene og nye bomsoner med ekstra sperringer overalt på øya. Hvem vil da lengre tro på tilflytting til Nordens Paradis med sonesperringer, bompenger og brudd på det meste av sosiale forbindelser i denne byen?