I lønnsoppgjøret for ledere og rådgivere i Troms og Finnmark Fylkeskommune nå i høst opplevde undertegnede som forhandlingsleder for medlemmer i Norsk Lektorlag en opptreden fra arbeidsgiver som vakte reaksjoner, og som kan sies å ikke være i tråd med hovedtariffavtalens retningslinjer for god forhandlingsskikk. Det kanskje mest graverende var langtidssykemeldte fikk tilbud om null i lønnstillegg, oppfattes nærmest som de blir straffet pga. dette.

Uakseptabelt og uverdig av en arbeidsgiver som ønsker å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver med målsetting om best mulig trivsel og motivasjon for ansatte.

Arbeidsgiver fulgte heller ikke den vedtatte lønnspolitikkens kriterier for lønnstillegg på en slik måte som Lektorlaget finner tilfredsstillende. Mangel på en lønnspolitikk i fylket har vært tema i mange sammenhenger. Ikke bare mellom administrasjon og tillitsvalgte, men også politisk ved at den har vært tatt opp i fylkestinget. Derfor ble det høsten 2021 av fylkets samarbeidsutvalg(SU) med daværende fylkesrådsleder Mo som leder, og hvor undertegnede er Akademikernes representant, nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utarbeide forslag til lønnspolitikk.

Forslag ble fremlagt og godkjent av SU i april i år, og skulle følgelig være retningsgivende for årets lønnsforhandlinger. Overordnet var det viktig å ha en lønnspolitikk som skal gi lønnsutvikling for alle ansatte, og likeså med så klare kriterier slik at det er mulig for den enkelte å kunne påvirke sin egen lønnsutvikling gjennom å oppfylle dens kriterier best mulig.

I lønnsforhandlingene skjer det så at arbeidsgiver legger et annet kriterie også til grunn, som lønnspolitikken ikke inneholder, nemlig lønnsutjevning mellom stillinger. Dette medførte at ansatte som klart skulle ha blitt prioritert iht. kriterieoppnåelse, ikke fikk den lønnsøkning de burde ha hatt. Veldig bra at arbeidsgiver ønsker at de med lavest lønn skal få økt sin, men Lektorlaget hevder at det ikke kan finansieres på bekostning av andre ansatte sin lønnsutvikling. En slik lønnsutjevning må skje med ekstra penger utover det som var avsatt til det ordinære oppgjøret

Det er vanlig at ansatte endre/får ny stilling fylkeskommunen. Lønnsøkning på grunn av stillingsendring skal tas utenom selve lønnsoppgjøret, men ble likevel blitt tatt inn i selve lønnsoppgjøret. Medfører følgelig at det blir mindre lønnsmidler igjen til å fordele på andre ansatte, som egentlig da blir å betale disse lønnsøkninger. Gunstig for arbeidsgiver, men ikke akseptabelt!

Lønnsforhandlinger er ment å gjennomføres fysisk. Under pandemien ble de, av naturlige årsaker, gjennomført digitalt. Det blir vurdert fra organisasjonssiden som en klar fordel å møte arbeidsgiver fysisk for å få en bedre og mere likeverdig forhandlingssituasjon. Ble fremsatt som et krav ovenfor arbeidsgiver, men kravet ble avvist med begrunnelse i økonomiske forhold, og derav fortsatt digitalt. Heller ikke noe som Lektorlaget fant akseptabelt ut ifra ønsket om best mulig forhandlingsituasjon for sine medlemmer.

Nesten et år til neste høsts lønnsforhandlinger. Det er å håpe at disse vil skje på en langt bedre måte fra arbeidsgiversiden ut ifra det som er fremkommet av det overstående, og de protokolltilførsler som er gjort i årets forhandlinger.

Så gjenstår å se hva som vil skje, kanskje det kan lønne seg for arbeidsgiver å ta innover seg den kritikken som er fremkommet!