Vi merker det godt. Nordlys-turistene har inntatt Tromsø. Asiater, briter og tyskere myldrer rundt i Tromsøs gater, tidvis med livet som innsats over issvuller og dårlig brøytede fortau. Vi kan forvente enda en vinter med et rush av utenlandske turister som besøker den flotte byen vår. Turister som jakter på nordlysopplevelser, hvalsafari og toppturer, og som elsker Tromsø og regionen vår.

Flere i Tromsø ser med skepsis på reiselivsnæringa. «Det er nok turister nå», hører jeg stadig oftere i mine møter som politiker. Jeg er ikke enig. Reiselivet bidrar til lokale arbeidsplasser og gode tilbud både til turister og fastboende. Tromsø er velsignet med langt flere restauranter og kafeer enn innbyggertallet skulle tilsi. På grunn av alle turistene og besøkende, så er Tromsø heldig stilt med stor variasjon og høy kvalitet i restaurant- og kafétilbudet. Et tilbud som andre byer på samme størrelse misunner oss.

På flysiden har Tromsø allerede et av de best utbygde tilbud av direkteruter til storbyer i Europa. Det gjør det lettere for vårt næringsliv og våre innbyggere å komme seg raskt og rimeligere ut til byer på kontinentet. Vårt spekter av direkteruter er en fjern drøm for byer lenger sør. I siste uke i januar 2024 lander det over 60 direktefly i Tromsø. Det er helt rått!

De utenlandske turistene legger igjen penger i lokale butikker, på museum og hos aktivitetsleverandører. Bare i Tromsø representerer reiselivet en verdiskapning på 4 milliarder kroner hvert år. Menneskene som jobber innen reiseliv bidrar med 100 millioner i skatteinntekter til Tromsø kommune (2022-tall). Dette er skatteinntekter som går til å sikre gode barnehager, skoler og andre tjenester for Tromsøfolk. I tillegg til helårige arbeidsplasser bidrar reiselivet også til en rekke sommerjobber for ungdom.

I Tromsø har reiselivet opplevd en kontinuerlig vekst de siste tiårene. Reiselivet bør bidra til at Tromsø blir et lavutslippssamfunn. Overnattings- og serveringsnæringen er i ferd med å bli en nullutslippsbransje. Mens transportleddet, spesielt fly og cruise, fortsatt er en klimautfordring. Å reise med passasjerfly er den mest belastende transportformen som finnes. Selv om fly- og cruisebransjen er i gang med å omstille seg til det grønne skiftet, er det viktig å stille krav om at dette arbeidet intensiveres og sørge for at belastningen er så lav som mulig.

Derfor er det viktig at flere besøkende velger en kortreist ferie. Å satse på Norge og Norden som marked er viktig. Samtidig som vi må jobbe for at de langreiste turistene oppholder seg her lengst mulig. Det betyr at vi må sikre flere gode tilbud og opplevelser, som gjør at oppholdene kan vare lengre med et godt og variert tilbud.

Vi verken kan eller skal ta turistene som besøker Tromsø som en selvfølge. Tromsø konkurrerer med de beste reisemålene i verden, og vinterdestinasjoner som Nord-Finland, Nord-Sverige, Island, Grønland og Alaska er i stor utvikling. Derfor må vi i Tromsø og Nord-Norge hele tiden forbedre oss. Fremtidens turister vil velge opplevelser og reisemål med omhu.

Den økte veksten med stadig flere tilreisende skaper press på både infrastruktur og naturområder. For at veksten skal være bærekraftig, må den styres. Vi støtter derfor arbeidet med å etablere en god besøksforvalting og en helhetlig reisemålsledelse i Tromsø kommune. Reiselivsnæringen må gjøre sin del av jobben for å sikre videre vekst og styrket posisjon i markedet. Vi politikere må stille opp og bidra til gode og trygge rammer for næringen. Derfor har Høyre sammen med opposisjonspartiene Frp, Industri- og næringspartiet, Venstre og By- og landlista funnet midler til viktig infrastruktur som bedre utfartsparkering, veilys i distrikts-Tromsø og bedre toalettfasiliteter. Dessverre ble vårt budsjettforslag stemt ned av de rødgrønne.

Vi som bor i Tromsø bør ønske våre mange gjester velkommen med brede smil og nordnorsk gjestfrihet. Når turistene drar herfra har de telefonen full av flotte bilder av folk, natur og opplevelser. De bør også forlate Tromsø med et hjerte fylt av varme etter hjertelige møter med Tromsøfolk som setter pris på besøk og forstår verdien av reiselivet. Min svigermor, som er nysgjerrig og imøtekommende overfor alle mennesker, hjalp en kinesisk dame uten brodder over veien i Tromsdalen. Da gjesten takket for den livsviktige hjelpen, sa min svigermor: – Men jeg så jo at du hadde telefonen i hånda. Så du ringte kanskje etter hjelp? Den kinesiske gjesten svarte: – Nei, jeg har ingen venner her. Så du reddet meg. Jeg brukte telefonen til å google «hvordan gå på glatt is».

Vi trenger flere som min svigermor. Og vi trenger en politikk og en kommune som tar turistene i armen og hjelper dem til unike opplevelser i verdens beste by!