Vi avfinner oss ofte med forhold i samfunnet der vi tror at ingen kan gjøre noen endringer. Dessuten er det nok debatter som finnes fra før, så inngrodde forhold skal man kanskje holde seg unna. Likevel kan det være forhold som man ikke får ut av tankene og som gir trang til både refleksjoner og protester. Nå, før årets lønnsoppgjør, vil jeg berøre noe jeg selv synes er utrolig urettferdig.

Hvorfor skal en advokat ta seg betalt med 3.000 kroner timen, mens lærere skal måtte nøye seg med noen hundre kroner?

Man skulle jo tro at det ene yrket er mye viktigere enn det andre, eller mye vanskeligere å utføre. Dette har jeg imidlertid store vanskeligheter med å forstå. Jeg har verken vært lærer eller advokat, eller brukt advokathjelp, så jeg kan jo bli beskyldt for ikke å ha kjennskap til å kunne skrive om dette. Like fullt vil jeg påstå at læreryrket er både viktigere og vanskeligere, så kan advokater få lov til å bevise det motsatte. De er jo flinke til å føre bevis.

Min påstand er basert på behovet og betydningen av yrkene slik jeg kjenner samfunnet som helhet. Jeg har ingen forbindelser med verken lærere eller advokater, så jeg gjør krav på å være nøytral.

Hva gjør en lærer?

En lærer skal lære barn ulike ferdigheter, faglige som sosiale. 20–30 ulike personligheter i klasserommet og med ulike forutsetninger for læring. Jeg har gjennom ulike oppslag i media fått inntrykk av at foreldre som ikke er tydelige nok ovenfor barna hjemme krever at læreren skal overta omsorgen. Ressurssterke foreldre med ressurssterke barn ringer ofte læreren på kveldstid, mens foreldre som burde ta kontakt, ikke gjør det. I Bærum har det forekommet at foreldre stiller med advokat på konferansetimen.

Hva gjør en advokat?

En advokat tror jeg har spesialisert seg på bestemte lover og sakstyper. Strafferett, arverett, selskapsrett osv. Spesialisering krever høy avlønning vil mange si. Folk flest trenger ikke advokat med mindre du har begått en forbrytelse eller har kommet i konflikt med et selskap, nabo eller familiemedlem. Det finnes sikkert statistikk på hvor stor andel av befolkningen som har hatt behov for advokathjelp, men jeg tror andelen er liten i forhold til for eksempel helsehjelp og lærerhjelp. Dessuten har utgiftene til advokathjelp blitt så høye at uttrykket klassejuss blir brukt i mange tilfeller.

Advokaters timepris dekker selvfølgelig mer enn lønn, og advokatforeningen viser til at timeprisen skal dekke sekretærutgifter, husleie m.m. Ja, vi må gjerne få vite hva advokatene selv får i lønningsposen, for vi får jo vite hva lærerlønningene er.

Markedskrefter skal man utnytte og ikke kjempe imot, men hvor ville vi plassere lønnsnivået hvis alle yrker skulle vurderes på nytt ut fra betydning og vanskelighetsgrad? Tenk om Stortinget fikk det mandatet av folket. Det vil ikke skje, og Stortinget ville neppe ha klart å mene eller vedta noe.

Mitt spørsmål er likevel om yrker med høyest honorar eller lønn er i stand til å forsvare sin lønn og status uten å vise til markedsmekanismen. Kirurger og lærere vil klare det tror jeg. Vil advokatene klare det det?

Bistandsadvokater oppnevnt av staten vil nå gå til streik hvis de ikke får mer enn 1.400 kroner i timehonorar. Det kan sikkert forklares fordi de kan ta 3.000 kroner timen ved å hjelpe andre klienter, men kan det forsvares i forhold til en lærerlønn?

Jeg startet med en påstand i dette innlegget. Jeg kan gjerne moderere meg og i stedet stille følgende to spørsmål:

Krever spesialisering høy avlønning, eller går det an å hevde at allsidig kompetanse i møte med over 20 personligheter i samme rom time etter time er mer krevende enn spesialisert kompetanse i møte med en klient?

Er samfunnets behov for å løse selvpåførte tvister i næringslivet viktigere enn samfunnets behov for skolering og utvikling av våre barn?

«Folk tenkjer på så mangt. Me tenkjer berre på ost» sa ho Synnøve Finden.

Jeg håper det er plass til mange tanker i samfunnet. Både gamle og nye.