For hva er alternativet? Og hvorfor er vindkraft på land løsningen?
Det er ingen enkel løsning for å møte morgendagens energibehov. I mange tilfeller er energiformen flest er positive til den som er lengst unna å bli realisert. Det setter oss i en krevende situasjon. For kraftbehovet er her og nå, og det øker stadig i styrke. Vi opplever allerede knapphet på kraft – og omstillingen er så vidt i gang. En hel transportsektor, en stolt og viktig fiskerinæring og en rekke andre bedrifter skal omstille seg fra fossilt til fornybart. Mange har startet arbeidet, men enda flere sitter og venter på den viktigste innsatsfaktoren for å lykkes; stabil tilgang til (konkurransedyktig) elektrisk kraft.
Å lene seg tilbake og håpe at problemet går over er ikke et godt alternativ. Med elektrisk kraft har Troms Kraft vært med og bygd samfunn og næringsliv i 125 år. Å sikre samfunnet stabil tilgang til elektrisitet er jobben vår. Med den er det store dilemmaer og et stort ansvar.
Vi ønsker å levere på samfunnsoppdraget vårt med minst mulig påvirkning på naturen og færrest mulig konflikter med andre brukere av områdene. Derfor har vi brukt ett og et halvt år på å kjøre grundige og brede prosesser, før vi peker på områder som vi tror kan egne seg for vindkraft på land i Nord-Troms. Nå venter omfattende utredninger som vil gi oss kunnskap om konsekvensene ved en utbygging.
Vindkraft på land er det beste alternativet for ny fornybar kraftproduksjon. Det er den energiformen som har potensiale til å produsere den krafta vi har behov for i Nord-Norge. Hvorfor kan kort forklares i tre punkter:
Effektiv arealbruk. Her spiller vindressursen en viktig rolle, det gjelder å plassere vindkraftverket der hvor vindressursen er sterk. Mange peker på industriområder eller vindturbiner langs motorveiene som alternativ plassering. Setter vi vindturbiner på steder med halvparten så god vindressurs, må vi firedoble antall vindturbiner og firedoble arealbruken, sammenlignet med om vi plasserer de der vindressursen er sterk. Som igjen fører til at naturinngrepet blir betydelig større.
Tar vi Kvænangen som eksempel, hvor vi ønsker å starte konsesjonsprosess, så vil vi på om lag 13 km² kunne produsere årlig 930 GWh med 40 vindturbiner. Til sammenligning er Tromsøya 21,7 km². På disse 13 km² kan vi produsere like mye fornybar kraft som alle våre 10 vannkraftverk til sammen produserer i dag.
Vindkraft på land er det billigste alternativet for ny storskala kraftproduksjon. Og dermed det alternativet som gir lavest strømpris til husholdninger og næringsliv – og mulighet for en betydelig økonomisk kompensasjon til vertskommune og reindrift. Til sammenligning, så koster én vindturbin til havs ca. tre ganger så mye som en vindturbin på land. I tillegg kommer større kostnader knyttet til infrastruktur til havs. Infrastruktur er en avgjørende faktor når man ser på mulighetene for å utvide eller bygge nye kraftverk. Infrastruktur i form av både vei og nettilkobling. Dette utgjør en stor kostnad for installasjoner på land, men vil utgjøre en betydelig større kostnad til havs.
Moden teknologi gjør at vindkraft på land er det alternativet for fornybar kraftproduksjon som tar kortest tid å bygge ut. Det er fortsatt mye som skal utredes før en kan starte en slik utbygging. Derfor tar det 5-10 år fra en starter planleggingen til et nytt kraftverk står ferdig.
Slik vi ser det er det ingen andre alternativer for ny kraftproduksjon som per dags dato kan matche vindkraft på land.
Vannkraften er og vil være ryggraden i det norske kraftsystemet. Vi jobber med oppgraderinger av vannkraften kontinuerlig, men det er ikke snakk om de store volumene. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan Norge få 6-8 TWh mer ut av eksisterende vannkraft, men det er svært kostbart. I Troms har vi to alternativer for å få en betydelig økning i vannkraftproduksjonen; mer vann inn i eksisterende magasiner eller bygge ut nye vassdrag, begge alternativene fordrer at vi løser opp i vern av vassdrag. Elvekraftverk blir nevnt av noen. Men det er ikke kraftproduksjon som monner. Det er snakk om kraftproduksjon fra mai til august, men det er på vinteren vi trenger kraften. Det er på alle vis dårlig prioritering av naturbruk å legge elver i rør når de kun produserer de månedene vi ikke trenger kraften selv.
Kjernekraft blir ofte nevnt som løsningen. Et ekstremt kostbart alternativ og kanskje viktigst av alt; langt unna å kunne bli realisert. Kanskje er det en løsning for fremtiden, men på kort og mellomlang sikt er ikke det et alternativ for sikker kraftforsyning.
Ett og et halvt år har gått siden regjeringen ba NVE om å gjenoppta saksbehandlingen av konsesjoner for vindkraft på land. I mellomtiden har Statnett og Energikommisjonen ropt varsku over kraftsituasjonen i vår del av landet. Vi har nå gjennomført en mulighetsstudie i Nord-Troms sammen med Ymber, hvor vi har tatt oss tid til et grundig forarbeid med tidlig involvering som hovedformål. Vi håper at det kan bidra til å løse flere av de utfordringene som var roten til at saksbehandling av vindkraft på land ble stoppet for vel fire år siden.
Sameksistens er et vanskelig ord. For oss handler det om kunnskap og respekt. Ved å lære våre «naboer» bedre å kjenne, tror vi det er mulig å redusere ulempene og komme fram til ordninger som kan fungere for begge parter. Erfaringene og lærdommen vi opparbeider oss gjennom dialog med kommuner, innbyggere og reindrifta er viktig for veien videre. Enda viktigere er det å snakke sammen for å finne løsninger som sikrer en bærekraftig fremtid for storsamfunnet som helhet. For hva er alternativet?