Hvorfor stenger man en lekepark i Trondheim etter funn av bly i jorda med begrunnelse i barns helse og et føre-var prinsipp, mens i Tromsø opprettholdes driften av to barnehager og en skole der det har blitt påvist høyere mengder bly i jorda enn det som ble funnet i lekeparken i Trondheim?
I Trondheim skulle kommunen utbedre en lekepark som ville medføre graving. Slikt krever jordundersøkelser. Det ble funnet blant annet bly i jorda fra eldre industri og parken ble stengt pga. helserisiko for barn. Formannskapet i Trondheim bevilget for et par uker siden 10,8 millioner kroner til utskiftning av de forurensede jordmassene.
Trondheim kommune stengte altså nylig parken etter et føre-var prinsipp. Man ville ikke risikere å eksponere barn for helsefarlig blyforurensing. I Tromsø velger man fortsatt drift av barnehagene og skolen mens man gjør ytterligere kartlegginger av jorda (i barnehagene). Man mener at risikoen for blyeksponering er lav. (Til tross for at det er funnet høyere verdier av bly enn i Trondheim.)
Først helt kort om saken rundt barnehagene og skolen på Universitetet i Tromsø sitt campusområde. På den øvre delen av universitetets eiendom ligger Tromsø Skytterlag sin nedlagte skytebane. Den ble bygget i 1908 og stengt i 1966. Standplassen var sør for Tverrforbindelsen og det ble skutt nordover helt til hoppbakken. Området har ikke vært ryddet opp i. Flere tonn med blyammunisjon ligger fortsatt i dette myrområdet.
Det som trolig gjør saken i Tromsø mer alvorlig enn saken i Trondheim er forskjellene i de geologiske grunnforholdene. Skytebanen i Tromsø ligger på ei myr, mens i Trondheim er det snakk om fyllmasser som har blitt forurenset. Myr har som oftest lavere pH-verdi, som betyr at blyet i Tromsø ligger i sur jord, til forskjell fra blyet i grunnen i Trondheim.
Bly oppløses mer i sur jord enn i pH-nøytralt eller kalkholdig (basisk) jord. Den sure myra oppløser blyammunisjon til mindre fragmenter, og gjør dermed blyet mer tilgjengelig. Jo mindre bly-fragmentene blir, desto mer forurenser blyet. Denne prosessen (oksidasjon) skjer raskere i sur jord og i et vått klima.
Den andre bakdelen med bly i myr, er at myr består av organisk/ humusrikt materiale. Blyet binder seg til organisk materiale (karbon) og går over i en ny form: bly-karbonater. Også denne prosessen gjør at blyet blir mer tilgjengelig.
Så kan man kanskje bli noe beroliget fordi myr er ofte vått, slik at de organiske blyforbindelsene ikke virvles opp som støv. Men på store deler av det gamle skytebaneområdet har det blitt utført byggeprosjekter. Mye av myra har vært gravd i og det er lagt ned drensrør som har tørrlagt deler av myrområdet. Trolig vil en del organiske blyforbindelser være tilgjengelig i form av støv.
Tilbake til rapporten fra Trondheim. I den miljøtekniske undersøkelsen fra Norconsult for Trondheim kommune la man til grunn de nye foreslåtte tilstandsklassene for jordkvalitet, som nå er på høring. Norconsult argumenterer for å bruke de nye tilstandsklassene fordi parken skal brukes av barn og fordi barn er spesielt sårbare for bly. (I Tromsø legger man til grunn de eksisterende tilstandsklassene.)
Tilstandsklasser deler inn jord i hvor lite eller hvor mye forurensning den inneholder. For eksempel skal barnehager ligge i tilstandsklasse 1 eller 2. Med de foreslåtte endringene vil man senke dagens grense for barnehagejord fra 100 mg bly pr. kg tørr jord til 25 mg bly/ kg.
Hvorfor disse endringene? Folkehelseinstituttet (FHI) skriver i risikovurderingen til kommuneoverlegen i Tromsø fra 2. februar i år: «Miljødirektoratet ga FHI oppdrag om å angi helsebaserte veiledningsverdier (tolerable daglige inntak eller tilsvarende) og om å anslå inntaket fra kosten. FHI har der anslått at 70 % av MTDI-verdien fylles opp av inntak av bly som finnes i mat. Dette er tatt hensyn til i forslaget til ny normverdi og tilstandsklasse for bly i jord.»
Folkehelseinstituttet skriver at vi allerede får i oss 70 % av MDTI (maksimalt daglige tålbare inntak) av bly. Vi tåler altså ikke mer bly fra andre kilder, som blyholdig jord (eller bly i viltkjøtt). Derfor senker man grensen for bly i jord der hvor barn skal oppholde seg.
Hva om man sammenligner mengden bly fra kartleggingen av lekeparken i Trondheim og fra barnehagene i Tromsø? En forskjell i sammenligningsgrunnlaget er antall jordprøver. I Trondheim hadde man 27 prøvepunkter, i Tromsø var det 19 prøvepunkter. Jeg legger til grunn Norges geologiske undersøkelse (NGU) sine 11 prøvepunkter av jorda i Breivika Studentbarnehage fra 2002 og Sweco sine 8 prøvepunkter i 2022.
Videre sammenligner jeg bare jordprøver fra toppjorda (som barn i hovedsak eksponeres for) og ikke de prøvene tatt fra de dypere jordlagene. Jeg har bare tatt med de jordprøvene som har høyere verdier enn 25 mg bly/kg i henhold til de foreslåtte tilstandsklassene.
I Trondheim fant man ti toppjord-prøver i tilstandsklasse 3. Ingen i tilstandsklasse 4 og én i tilstandsklasse 5. I Tromsø vil to av jordprøver ligge i tilstandsklasse 3. Én i tilstandsklasse 4 og hele sju i tilstandsklasse 5. I Trondheim var den høyeste konsentrasjon av bly i toppjord på 328 mg bly /kg. I Tromsø er den (foreløpige) høyeste verdien på 839 mg bly/kg (NGU 2002).
I Tromsø ligger sju av jordprøver i tilstandsklassen «svært dårlig» mot bare én i Trondheim. I Tromsø fant man bly i flere av prøver av toppjorda (19) til tross for man tok færre prøver enn i Trondheim (27).
Eksponeringstiden for forurenset jord er forskjellige i en lekepark og en barnehage. I en park leker barn kanskje noen timer en og annen gang når det er godt vær. I en barnehage oppholder flere barn seg ute opptil flere ganger om dagen, mandag til fredag. Det betyr også at i en barnehage dras (blyholdig-) jord og støv inn til innemiljøet gjennom våte klær og sko. Dermed kan barnehagebarna og ansatte også bli eksponert for bly i innemiljøet.
Til tross for at det nå er påvist helsefarlige mengder bly i jorda i barnehagene i Tromsø, drifter man fortsatt barnehagene. Men i Trondheim stenger man en lekepark for å beskytte barnas helse. Hvorfor denne ulike risikovurderingen når all data tilsier at situasjon i Tromsø er mer alvorlig enn i Trondheim?
De jeg har snakket med i Trondheim kommune forteller at det var en glipp, en forglemmelse, at denne lekeparken ikke hadde blitt kartlagt tidligere. Men i Tromsø kan man ikke skylde på en glipp. NGU påviste allerede for 20 år siden farlige mengder bly i en av de to barnehagene. De anbefalte kartlegging og omfattende utskifting av jord. Men NGU-rapporten fra 2002 må ha blitt lagt i en skuff, for ingenting ble gjort og små barn har fortsatt å leke på farlig bly-forurenset grunn.