HAMMERFEST: Den 35 minutter lange flyturen fra Tromsø til Hammerfest er et skille på flere andre måter enn bare det rent geografiske. Om vi i Tromsø liker å snakke om værharde forhold, er det lite eller ingenting målt mot hva de har å jobbe med langs kysten av Finnmark.

Her blir balsfjordvinden som en fis å regne, når dønningene og nordavinden fra Barentshavet slår inn over de nedslipte klippene og steinene.

At de fortsatt vil ha tilbake sitt eget fylke, med cirka like mange innbyggere som vi har i Tromsø alene, forteller også noe om mentaliteten til de som har valgt å bo her. På noen av de eldste kartene over Nord-Norge var ikke områdene øst for Loppa engang tegnet inn. Vi vet alle hvem de har som nærmeste nabo østover.

Under innflygingen til byen er dessuten Melkøya med sine industriflammer godt synlig, hvis skatteinntekter man skulle tro garanterte en sikker økonomi. Jeg, og flere med meg, ble overrasket over nyhetene som kom tidligere i uka om at Hammerfest er nærmest blakk. Her har pengene sittet løst for å investere i blant annet nytt kulturhus og renovering av skoler.

Dette er byen hvor Marcus Holmgren Pedersen vokste opp i, før han via Tromsø og Molde havnet i Rotterdam hos Feyenoord, der han også har tatt en plass på A-landslaget. Ellers er det langt mellom høydepunktene – rent fotballmessig.

De har heller måtte konstatere at naborival Alta har skapt et miljø som i mange år har etablert dem på høyt allnorsk fotballnivå.

Hit, til Hammerfest, kom «Gutan» noen timer før kampstart onsdag, for å spille mot et lag som ennå har til gode å ta poeng på nivå fire. Å snakke opp Hammerfest som en reell motstander for et eliteserielag, er faktisk ikke mulig. Selv om TIL valgte å la de aller fleste etablerte navnene som folk kjenner til bli hjemme, skal «B-laget» vinne med mange mål, noe de også gjorde.

Etter 90 minutter vant «Gutan» 8-0, verken mer eller mindre enn det man må forvente, selv om TILs hovedtrener Gaute Helstrup pliktskyldigst og med respekt forsøkte å snakke dem opp både før og etter. Første runde på vei mot Ullevaal skal og bør ende på denne måten.

Det er så mye å peke på når man skal snakke om forskjellen på de to lagene som møttes, det være seg i miljø, økonomi og tradisjon. Men på ett punkt er Hammerfest milevis foran Tromsø og TIL, noe som også imponerte dem som hadde tatt turen fra landsdelens hovedstad.

– Dette er en drøm, sa hovedtrener Gaute Helstrup til meg rett utenfor arenaen en liten time før kampen skulle starte. Da var han på vei inn i hallen etter å ha gått seg en tur i det kuperte berget på baksiden.

Helstrups kommentar handlet om det de aller fleste tromsøreisende bemerket da de kom. Jeg skal ikke påstå at de hadde stjerner i øynene, men den nye og moderne innendørshallen oppgjøret skulle spilles i, var som å komme inn i en annen verden enn der vi kommer fra i Tromsø. Der er den trange nierbanen i Skarphallen det nærmeste å sammenligne med.

I Hammerfest klarte de etter mange år å realisere den etterlengtede innendørshallen til en kostnad av 80 millioner kroner, noe de ikke er alene om i landsdelen. Ser vi fra Bodøs elleverhall åpnet i 1991 og nordover, har Fauske, Sortland, Bardufoss, Silsand og Alta også fått dette. Den eksklusive lista mangler ett selvsagt navn.

De brutale værforholdene gjør det veldig forståelig at akkurat her i Hammerfest må det være en slik hall. Her ses arenaen, som inkluderer en topp moderne klatrehall, som et signalbygg for byen. Det er blitt et samlingssted for barn og ungdom. Det absurde i å innse at de faktisk har fått bygget en fullskala fotballhall før Tromsø er mest til å le av.

Initiativene har det ikke stått på, anført av en overdådig idé om å lage et digert «Gullegg» i Tromsdalen og en mulig hall i fjæra utenfor Langnes, men alle har hatt én ting til felles. Ingen av dem har blitt noe av.

Det siste forslaget på Elveneset nord for utløpet av Tromsdalselva kunne man ved første øyekast tro skulle havne i arkivet, som forgjengerne. Likevel taler noe viktig for at det kan være annerledes denne gangen. Kommunen har avsatt området til idrett, et sentralt hinder å komme forbi. Flere hinder, blant annet detaljregulering, gjenstår, for ikke å glemme hvem som skal betale for festen. Spørsmålet om hva som skal skje med Skarphallen er også relevant.

For å komme i mål i Hammerfest måtte tribunedelen nedskaleres for å få anlegget bygget. Et slikt scenario er like reelt i Tromsø, hvor de snakker om en tilskuerkapasitet på 3.500.

Kjennere av prosjektet på Elveneset snakker om at det tidligst er klart i 2026. Hvilke flere småbyer nordpå vil rekke å bygge en slik arena før Tromsø?

De har kanskje ikke så mye å skryte av, når det kommer til fotball i Hammerfest. Men når det blåser opp fra Barentshavet rømmer de bare inn i hallen for å spille elleverfotball. Den luksusen har vi ikke her i byen.