Ah, en skikkelig god, gammel klassiker basert på Torbjørn Egners fortelling om bakteriene i munnen. Er vi ikke alle litt lettere traumatisert av tannbørsten som kommer inn i munnen mens Karius og Baktus flykter?
Det gjelder nok mange, men slett ikke alle. Og det gjelder hvert fall ikke for Ella (5) og Bjørn (4). Onsdag fikk de se forestillingen for aller første gang og har fått jobben med å anmelde teaterstykket. Resten av anmeldelsen er Bjørn og Ellas egne vurderinger og beskrivelser. PS. Spoiler alert!
«Karius og Baktus» handler om to småtroll som bodde i ei tann inni en munn. Den ene har rødt hår og den andre har svart hår. Og så lager de ei hule i ei tann sånn at de kan bo der. Da får de masse søtsaker og da blir de større, forklarer Ella.
Tanna de bor i er i munnen til Jens. Han er en unge.
Så druknet de. Er vi ferdig å fortelle nå?, spør Bjørn.
Men nei, historien sluttet (heldigvis) ikke der.
Midt på scenen sto ei gigantisk tann. Det var ganske kult. Den klarte Karius og Baktus å dele i to.
Så var de i vann. Og så kom det en diger tannbørst. Og en boremaskin. Og de laga hus i tennene, fortsetter Bjørn.
Husene var lagd ganske bra. De bygde hus fordi de ville ha søtsaker.
Og loff, legger Bjørn til.
Men loffen var lagd av ei pute. Jeg tror de tok ei ordentlig pute og så hadde de pledd rundt den og limte på noe som lignet gavepapir og så pakket de den inn som en gave og så hadde de glitter på. Gullglitter. Det der var ikke loff, slår Ella fast.
Nok om det.
Kasta bombe
Karius og Baktus brukte sånne hakker for å bygge hus. Og en hammer. En stor. Og så var det en som var gigantisk. Og så heiv de ei bombe inn i tanna. Da sprengtes det. Og så gikk det i saktefilm. Det var litt kult, men også litt rart.
Så hogga de i Jens si tann sånn at han fikk ganske vondt. Da fikk han tannpine.
Og så gikk de på havet. Er vi ferdig nå?, spør Bjørn.
Men nei.
Hadde det bra tre ganger
Tannlegen sa: Gap opp. Da pussa de tennene med tannbørsten.
Så viste de et bilde om Jens hadde det dårlig eller bra.
Han hadde begge deler. Han hadde det bra én gang, så to ganger og så tre ganger, men bare én gang hadde han det dårlig, forteller Bjørn.
Så husker jeg ikke mer, sier Ella.
Noe var kjedelig
Det var faktisk noe som var kjedelig, men det var mest artig. Det som var kjedelig var at vi måtte gå derifra når teatret var ferdig.
Det var litt skummelt da det kom lyn.
Og så var det ganske artig da vi så Karius og Baktus i havet utenfor på ordentlig. Da ble vi overrasket. Vi fikk faktisk se dem i båten. Da var de små. Men de skulle ha vært store mens de satt i båten. De skulle vært like store som de var på scenen. Så det er egentlig bare juks.
Vi skal gi terningkast og én betyr at det er super, super, super, super, super, super, super dårlig. Mens seks betyr super duper, super, super, super super, super, super bra. Vi vil gi terningkast seks.
Jeg vet faktisk ikke hva jeg likte best, for jeg likte alt veldig godt. Så, det jeg likte aller best var alt, konkluderer Ella, men legger likevel til at hun har en favorittscene:
Hvem var Karius og hvem var Baktus? Jeg husker ikke hvem som var hvem. Men da han med det røde håret holdt på å falle ned da tannbørsten kom, det synes jeg var artigst. Han med det røde håret synes jeg var flinkest, for han var litt mer i bevegelse.
Er du åtte, er du for gammel
Det var ikke skummelt. Jeg var ikke redd. Det var BARE kult, sier Bjørn, som kanskje var den som ropte «Vi vil ha loff» høyest av alle barna i salen.
«Karius og Baktus» anbefales til alle.
Men det burde være en sånn der aldersgrense. Jeg tror man er for stor når man er cirka åtte år, da kan det være skikkelig kjedelig for da er man skikkelig gammel. Og så passer det for femåringer. Og så kan vi si fireåringer. Og treåringer. Fordi jeg så William der og han er tre år og han så ikke ut som han var redd, sier Ella og legger til:
Syvåringer er greit, men ikke åtteåringer.
Ikke for kort, ikke for langt
Det var også passe langt å være inne på teateret. Det var ikke for kort og ikke for lenge. Det var passe.
På slutten ble Karius og Baktus skylt på havet. Der leta de etter en munn de kunne hoppe inn i. De kan godt hoppe inn våres munn.
Vi vil gå på teater én gang til.