I den siste tids debatt i avisene i Tromsø, kan det kan virke som det hersker stor usikkerhet vedrørende hva som er avtalt og hvilke beløp de enkelte skal bidra med i den vedtatte Bypakken, samt i en eventuell ny Byvekstavtale. Det som synes helt klart, er at innbyggerne i Tromsø skal ta den største delen av regningen. Men hva er egentlig budsjettrammen, hvor stor er usikkerhetene og hva er kriteriene for hvilke prosjekter som prioriteres?
Det hadde derfor vært fint om leder i Tenk Tromsø, Veronica E. Wiik, kunne svart kronologisk på noen konkrete spørsmål.
I Nordlys 17 oktober er budsjettet til Bypakken publisert, med en total ramme på kr. 6,540 milliarder, inkl. mva. beregnet i 2021 kroner. Tromsø kommune har som andre kommuner, fritak for mva. på infrastruktur prosjekter, gjennom refusjon av mva. fra staten. Hvordan blir dette fritaket behandlet i budsjettet i Bypakken?
Det er opplyst at Staten skal bidra med 1,490 milliarder i «spleiselaget» som Bypakken er. Investeringene er på kr. 5,232 milliarder eks. mva. Mva utgjør kr. 1,308 milliarder.
Da har det vært greit å få konstatert at bidraget fra staten er på 1,490 + 1,308, sum totalt kr. 2,8 milliarder. For det kan vel ikke være slik at bidraget kun er refusjon av mva (+ kr. 182 mill)?
Budsjettet er som nevnt i 2021 kroner, uten poster for prisstigning eller uforutsette kostnader. Anleggsbransjen har til nå en prisstigning på ca. 20-25 % fra 2021 på denne type arbeider. Hvordan ser Tenk Tromsø for seg at økningen bare på prisstigning til nå på 1,3 til 1,6 milliarder skal dekkes inn?
Hvordan vil økte renter og økt konsumprisindeks påvirke budsjetter og takster? Ref. bompengeselskapet i Bergen som nå ønsker å øke takstene med 8%.
Når det ikke blir å finnes dekning i flere av postene i budsjettet, hvem prioriterer da hva som skal ut? Det kan se ut som ny Kvaløyforbindelse, som ligger sist på listen, allerede er ute?
Jeg forstår det slik at kr. 400 mill. fra den nå avslutta bensinavgiften er tatt med i budsjettet til Bypakken, I den senere tid er det imidlertid opplyst at 270 mill. overføres til Tenk Tromsø. Er det en mangel her på 130 mill. allerede i budsjettet?
Det er opplyst at innbyggerne skal dekke 3,5 milliarder, eller 58 %. Men 58 % av 6,540 milliarder er 3,8 milliarder. Hva skyldes avviket her?
Spleiselaget er mellom kommunen, fylkeskommunen, staten og bilistene. Bidrag gitt av kommunen og fylkeskommunen er indirekte også midler fra skattebetalerne. Hvor stort er dette beløpet og hvordan påvirker dette midler som nødvendigvis kunne vært brukt på andre tiltak og aktiviteter i kommunen?
Det kan se ut som om økt bruk av hjemmekontor og differensiert arbeidstid gir redusert biltrafikk, også i Tromsø. Har Tenk Tromsø sett på hvilke utslag dette kan få i budsjettene og for prioritering av tiltak?
Bypakken er vedtatt med en inndekning gjennom bompenger på ca. 3,8 milliarder. Så ønsker kommunen seg gjerne en utvidelse gjennom en Byvekstavtale. Hvis denne skulle bli forhandlet frem på samme størrelse og vilkår, vil den samlede innkrevingen fra bilistene gjennom bompenger, utgjøre 7,6 milliarder eller ca. kr. 100.000,- pr. innbygger. Som en forenklet illustrasjon kan vi da si at en familie med 2 barn «representer» å dekke inn kr. 400.000. Dette er fra penger som det allerede er betalt skatt av. Er dette bærekraftig? Ser Tenk Tromsø - og Tromsø kommune - muligheter for at dette kan skape store sosiale utfordringer?
På vegne av flere vil jeg sette pris på at det svares gjennom media slik at innbyggerne i Tromsø får økt kunnskap om hva de har i vente.