«Skal jeg si det?» spør damen i andre enden av telefonen.

«Å ja, bare si det,» svarer jeg.

«Du skal ha en lille gutt.»

Gutt? tenker jeg. Gutt?

«Å, du mener dreng!» utbryter jeg. Jeg var så oppsatt på å høre etter om hun sa dreng eller pige at det norske ordet «gutt» overrumplet meg.

Danskene er ferdige med å analysere blodet mitt, og har altså funnet at fosteret jeg bærer er en gutt. Og at han sannsynligvis ikke har noen av de alvorlige tilstandene som kan avdekkes tidlig i graviditeten.

Testen jeg tok heter NIPT – «non-invasive prenatal testing». Siden den fortsatt ikke var tilgjengelig i Norge på tidspunktet, gjorde jeg som så mange andre før meg: Jeg dro til Danmark. Eller, jeg dro ikke faktisk til Danmark. Pandemien satte en stopper for den planlagte København-weekenden med prøvetaking og kjærestetid. Derfor måtte jeg i stedet pakke tre blodfylte reagensrør i kjøleelement og gi dem til en stakkars fyr fra DHL, som lydig løp av gårde med dem.

En velrettet kritikk mot NIPT er at den har vært forbeholdt dem som har råd. I årevis har norske middelklassekvinner valfartet til Danmark og lagt igjen tusenvis av kroner. Det blir det vel ordning på nå som testen skal tilbys ved norske offentlige sykehus? Men nei. Akkurat klasseskillet i det hele, er et element myndighetene ønsker å videreføre.

NIPT ved offentlige sykehus her til lands kan komme til å koste 10 000 kroner for kvinner under 35 år, ifølge et forslag fra regjeringen. For de som ikke har råd, er testen like utilgjengelig som tidligere. I praksis tar man mye av selvbestemmelsen over gravidkroppen fra dem med slunken lommebok.

Blant andre Helsedirektoratet er kritisk til at det offentlige skal fungere som en kommersiell aktør som selger tjenester innen svangerskapsomsorgen. Hvis offentlige sykehus først skal tenke helse som business, kan de jo ta utgangspunkt i prislisten til Aleris når de setter egenandelen på andre tjenester også. For eksempel kneprotese fra kroner 143.300. Eller koloskopi fra kroner 7.070.

At akkurat svangerskapsomsorg er gjenstand for et slikt forslag, grenser til parodisk. Det minner om da direktøren ved Oslo universitetssykehus uttalte i forbindelse med nedleggelsen av ABC-enheten: «Vår oppgave er ikke å lage et fødetilbud for 32 år gamle kvinner med høy utdanning fra Ullevål Hageby». Sist jeg sjekket hadde offentlige sykehus et ansvar for å tilby svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg – også når det er oppegående og ellers friske gravide som ramler innom. Hvis alle som har råd og ressurser til å oppsøke private helsetjenester skal gjøre nettopp det, faller hele velferdsstaten i fisk.

Regjeringen åpner i praksis for å kunne oppgradere til «svangerskap pluss». Litt som når du betaler ekstra hos SAS for å få sitte foran i flyet, og får en av de utrolig søte, knøttsmå vinflaskene på kjøpet. Problemet er bare at plusspakken finnes fra før – den kalles det private helsevesenet.

NIPT sjekker for et antall ulike tilstander, de fleste svært sjeldne. De fleste er også uforenelige med liv. Her er Downs syndrom et unntak. Downs kan man både overleve og leve med. Likevel er det dette syndromet fosterdiagnostikk er så tungt assosiert med. NIPT kalles sågar «Downs-testen».

Jeg valgte å ta testen fordi jeg til enhver tid ønsket all tilgjengelig informasjon om svangerskapet mitt. Det ga også en mulighet til å forberede seg på et eventuelt trist utfall av det hele. For oss veide det tungt. Jeg er dessuten svak for teknologi. At noen kan undersøke det ufødte barnets DNA ved hjelp av en helt vanlig blodprøve fra armen min, syns jeg isolert sett er fantastisk.

Skulle jeg i dag tatt en slik test på et offentlig sykehus, ønsker regjeringen ikke bare at jeg skal dekke sykehusets utgifter, men også sørge for at de får en «markedsmessig avkastning». Igjen: Ved hvilken annen medisinsk behandling er det forventet?

Norske fostermedisinere mener 10.000 kroner er for høy egenandel, men at den heller ikke bør være for lav. De ønsker nemlig ikke et renn av kvinner som tar NIPT «bare fordi» og uten at de har reflektert over valget. Jeg forstår til dels hva de sier: Selv blir jeg provosert når folk sier at «alt er i orden» så snart det er bekreftet noenlunde sikkert at barnet ikke har Downs.

Jeg får lyst til å minne dem på at ungen fortsatt kan ha alvorlige avvik eller være framtidig kriminell, eller – Gud forby – en slik som jukser på mastergraden. Det er en drøss med ting fosterdiagnostikken ikke kan fortelle oss. At selve testen får en høy prislapp, vil likevel ikke ekskludere de som er lite reflekterte. Det vil bare ekskludere de som ikke har råd, slik de som ikke har råd til Køben-tur med blodprøver har vært ekskludert til nå. Jeg er hjertens enig i at vi må unngå sorteringssamfunn, men mer moralisme vil ikke hjelpe oss.

Når NIPT innlemmes i svangerskapsomsorgen, må det følge samme prinsipp som andre helsetjenester: at det er forhåndsbetalt over skatteseddelen. Å sette markedspris på offentlige helsetjenester, vil bare utarme dem.