I kommunestyret i Tromsø i går, 25. oktober brukte flere i kommunestyret anledningen, da de gikk på talerstolen til å benytte seg av et av våre offisielle språk, nordsamisk. Denne uken er det samisk språkuke, så det gleder meg å se at kommunens mektigste organ bruker anledningen til å belyse dette.

Jeg er stolt over å kunne kalle meg same, men det svir langt inni hjerterota når jeg tenker på hvorfor ikke heller jeg forsto alt første gang jeg hørte noen av de samiske frasene ved gårsdagens møte. I motsetning til Bjørn-Gunnar Jørgensen kjente jeg med engang igjen språket, og gjorde et kjapt søk på google, og fant ut at «ja, sátnejođiheaddji betyr, som jeg kunne tenkt meg, ordfører på nordsamisk».

Den samiske befolkningen i Norge har gått gjennom systematisk trakassering og undertrykkelse i omkring 100 år. Selv om vi kanskje liker å tro det, så skjer det, heldigvis i mindre skala, enda i dag. For når representanter i Tromsøs mektigste organ bruker denne talerstolen på å mistenkeliggjøre og nedverdige utsagn, uavhengig av om dette skulle vært et av våre nasjonale språk, eller ei, er dette bekymringsverdig. Når vi vet at vi har flere nasjonale språk i Norge, kan vi ikke tolerere at vårt Tromsø, og særlig de politikerne som skal representere hele befolkningen, tillater seg å sette et så stort utropstegn som Jørgensen fra FrP gjorde, bak slike utsagn.

Same eller ei, politiker eller ei, vi alle skylder den samiske befolkningen å gjøre oss kjent med disse ordene. Jeg ser poenget til Jørgensen bak å stille spørsmål ved utsagn man ikke forstår, men å fremme det i samme setning som «i kommunestyret prater vi norsk» gjør at dette likevel blir et problematisk spørsmål.

Samisk er en del av det norske, norsk er en del av det samiske, og når vi fremover skal jobbe med å skape forsoning må vi kvitte oss med gammeldagse holdninger. Jeg hadde aldri spurt noen om å oversette deres norske utsagn til samisk om det hadde vært mitt morsmål, noe jeg tror de fleste ellers er enig i. Norsk og samisk er likestilte språk i Norge, og da kan vi heller aldri kreve at vårt andre språk blir oversatt til norsk.

Jeg gleder meg til å fortsette og høre kommunestyrerepresentanter bruke språket jeg så gjerne skulle ønske jeg aldri mista. Samtidig håper jeg Bjørn-Gunnar Jørgensen, og samtlige andre i kommunestyret også kan ta del i denne gleden fremover.