Allerede i august 2020, altså for mer enn halvannet år siden, ble mannen i 20-årene pågrepet for seksuelle overgrep mot mindreårige, deriblant voldtekt av barn under 14 år. Etter seks uker i varetekt, ble han sluppet fri – i påvente av etterforskning og rettssak.

Det har vist seg å ta tid. Og imens skal mannen altså ha begått nye overgrep.

At politiet startet etterforskning av de første overgrepssakene, forhindret ikke mannen i å forgripe seg på nytt, skal man tro politiet. Mens politiet etterforsket tidligere overgrep, og mannen var på frifot, skal han ha begått to nye overgrep mot mindreårige. Én gang sommeren 2021, ett år etter at etterforskningen startet. Én gang forrige uke, mot en ukrainsk mindreårig flyktning, nylig ankommet i Tromsø.

Det er nesten ikke til å fatte at det går an.

Det er viktig å presisere at mannen ikke er dømt for overgrepene han er etterforsket og tiltalt for, da rettssaken mot ham først starter i slutten av denne måneden. Like fullt – det er svært alvorlige straffbare seksuallovbrudd mannen er anklaget for, og som han ifølge politiet også har fortsatt med helt fram til nå. Spørsmålene som presser seg fram er om ikke samfunnet har krav på å bli beskyttet, og om ikke mannen også burde vært beskyttet mot seg selv.

I saker som omhandler en serie overgrep mot barn er det lett å tenke at man bare bør hive den utpekte gjerningsmannen i fengsel og kaste nøkkelen. Slik fungerer heldigvis ikke rettsstaten. Det er et viktig prinsipp om at ingen skal fengsles uten lov og dom. Nettopp derfor er det også helt bestemte vilkår som må oppfylles for at noen skal settes i varetekt i påvente av en mulig rettssak.

Ett slikt vilkår er nettopp faren for gjentakelse.

En slik gjentakelsesfare ble vurdert da politiet mottok en ny overgrepssak mot mannen sommeren 2021. I et intervju med iTromsø forklarer imidlertid politiadvokaten på saken at «det ble vurdert at gjentakelsesfaren ikke var sterk nok for varetektsfengsling». Til tross for at mannen allerede var under etterforskning for en rekke tidligere seksuallovbrudd mot mindreårige, gikk derfor politiet heller aldri til domstolen for å få vurdert spørsmålet.

Sett i lys av helgens voldtektssiktelse, er det liten tvil om at det var en fatal feilavgjørelse, noe politiadvokaten langt på vei også erkjenner, når hun i en pressemelding uttaler at «sett i ettertid så skulle vi ønsket at vi hadde gjort en annen vurdering».

Sedelighetssaker er til dels kompliserte å etterforske, og dessverre viser det seg ofte at politiet bruker lengre tid enn man både kunne ønske og forvente. Ikke minst når etterforskningen avdekker en rekke overgrep mot mange fornærmede.

Først i slutten av denne måneden møter mannen i retten. Da har det gått 20 måneder siden han først ble pågrepet. I nesten 18 av disse månedene har mannen vært ute i det fri – og ifølge politiet begått minst to nye seksuelle overgrep mot mindreårige.

Det burde aldri ha skjedd. I det minste burde det ha vært forsøkt forhindret med de midler man har innen rettsstatens rammer. I så måte er forrige ukes fengslingskjennelse til ettertanke. Her begrunner Nord-Troms og Senja tingrett grunnlaget for varetektsfengsling med at det er «sterk grad av sannsynlighetsovervekt for at siktede vil begå nye seksuallovbrudd i fremtiden dersom han ikke frihetsberøves nå».

Politiet har tatt selvkritikk for at de ikke tok andre grep tidligere i denne saken. Om ikke annet er det en bra begynnelse. Håpet må være at man også tar lærdom av denne tragedien.