Det har snart gått en hel kommunevalgperiode uten at de folkevalgte har fått gjøre det de er til for. Planlegge, skape og utrette kvalitetsforbedrende saker for oss innbyggere. For kommunene våre blir stadig bedre. Slik har det omtrent alltid vært. Men til nå har den gamle koronaen stilt seg i veien for alt dette.

Koronapasset, for eksempel. Først mente myndighetene at det hadde en viss effekt. Så snudde de. Nå er det blitt uvesentlig og utgjør bare et litt ullent sidespor i koronabekjempelsen internasjonalt. Ordførere som hadde anstrengt seg for å finne ut hvorfor de stilte til valg, med alt det medførte, fant plutselig seg selv nedgravd i koronabekymringer.

Smittetallene økte og rammene for bekjempelsen ble satt av statlige myndigheter. Flere ganger slapp man alt løs, så kom smittebølge nummer 4 og ødela alt sammen nok en gang. Litt ekkelt snørrete og snufsete er alt vi kan vente oss av restene av koronaen. Da er det like godt å bli syk først som sist.

Da kan man ikke være så kravstor at man ikke anerkjenner den jobben som blir gjort ved å være lydhør og godt nikkende overfor myndighetene. Faktum er at den mest sentrale politikeren i Tromsø, ordføreren, har sprunget rundt og gjort som myndighetene har sagt hele tiden.

Nå i den siste bølgen har all kritikk av staten forsvunnet og nå kjører departementene sitt eget løp i den nye regjeringen vår. Vi har nemlig hatt et stortingsvalg i mellomtiden og de rødgrønne har overtatt de store klubba. Senterpartiet har pengene og Jonas Gahr Støre forvalter moralen med fransk aksent.

Vi her ute ser på byen vår og hvordan den forvaltes. Brøytingen er et lite under. Hvordan er det mulig å være så til de grader opptatt av å holde seg inne med befolkningen? I hvilke andre byer holder man et slikt nivå? Tromsø må være et sted hvor man kan tilegne seg kunnskap om slikt. Som å holde bygatene rene for snø til å kjøre seg fast i.

Det snør som bare pokker, og hver dag har noe nytt fra de polare lavtrykkene å meddele til oss som står ute i gata med den store skufla vår. Gutta og jentene inni maskinene hjelper til. De analyserer miljøet i den gata de har ansvaret for og gir oss gode råd om hvordan fjerne snøen som hoper seg opp fremfor bilen din eller innkjørselen.

Vi venter nå at andre oppdager oss. Kvalitet avslører seg selv. At kunnskapen om hvordan fjerne all snøen på noen få timer sprer ser utover landet og sender delegasjoner hit nord til ekspertene våre. Hvor er ellers raseriet som burde vært der? Hvorfor klager man lite over de tunge kjøretøyene her i byen? Hvorfor høvles alle gater rett over asfalten og det er som å spasere en sommerdag på nesten tørr asfalt med sommerskoene bare timer etter at det ramlet ned en god halvmeter?

Det er så utrolig lett å bli negativ til utviklingen. Da skal en vite at det faktisk er enda verre for politikerne å holde maska med alle de pålegg og handlinger en politiker her hjemme blir pålagt av statsmakten. Der venter en at ordføreren skal en sitte rolig i båten og smile beskjedent mens han eller hun en gjør alt slik regjeringen har bestemt.

Det skjer imidlertid mye i byen på undersiden av koronaen. Folk forbereder seg på å komme tilbake og ta strukturen i bruk, bare solen sliter seg høyt nok over horisonten. Vi venter, og ja visst, skal vi vise oss fram med vårmotene våre i solgløttene.

Da er vi ute av tåka og kan på nytt begynne å arbeide for byen vår. Det er ellers gjort mange ting som gagner oss og gjør byen større. Storgata er blitt fin, havneterminalen utvider byen og alle kan nyte plasseringen av vårt eget lille millenniumshjul. Mange kan leie bodplasser og selge de kortreiste varene sine hos byselger Shilan Ghadani. Byen står så visst ikke tilbake for Bodø eller andre småbyer som man gjerne hausser opp for å plage oss tromsøværinger.

Tromsø krever sin rett og har sine egne planer for fremtiden. Kulturen syder og bare vent til at alt går seg til og våkner til liv igjen. Våren kommer. Under overflaten skapes det kultur i den gamle byen og den som lytter kan høre trommene til fremtidige band i nabolagene. Det er ikke bare gamle nachspiel som aldri tok slutt. Det er skumle planer som forandrer alt vi trodde vi kjente til.

Koronaen var noe dritt som avsjelet seg selv og nå bare er litt ekstra irriterende. Tiden for å la naturen ta seg av hele greia kommer stadig nærmere. Vi gleder oss til våren. Da skal vi sitte på byens utesteder og drikke melk og djevelsaft. Alle fremtidige årstider er Tromsøs. Sola skinner og den globale varmen når oss igjen. Alt er for jævlig, men fortvil ikke. Vi ser lyset komme mot alle som er sterke i trua. Og har spade.