Tidligere sametingspresident og professor emeritus i samisk Ole Henrik Magga har ved mange anledninger sagt at om samiske språk skal ha en fremtid, da må flere begynne å bruke samisk. Språkforsker Berit Anne Bals Baal har sagt at vi kan snakke i det uendelige om at samisk språk er viktig, men det eneste som kan redde de samiske språkene er at samisk språk kommer ut av munnen.

foto
Mikkel Eskil Mikkelsen, sametingsråd (NSR) Foto: Privat

Biejveálggo-erklæringen til Sametingsrådet sier at vi ønsker å bygge opp et samiskspråklig fellesskap hvor hver enkelt får mulighet til å lykkes med sin språklige utvikling. Denne formuleringen er ikke tilfeldig. Hvis hvert enkelt menneske lykkes med sin språklige utvikling så har vi utrettet noe stort. Hvis hvert enkelt menneske lykkes med sin språklige utvikling da lykkes vi som samfunn.

Sametingets visjon er at samiske språk skal være en naturlig del av samfunnet, og at alle skal gis mulighet til å høre, se og bruke samiske språk på alle samfunnsområder. Samiske språk skal være en naturlig del av hverdagen for både samisk- og norsktalende.

Vår viktigste oppgave i dette arbeidet vil være å skape rom for samiske språk. Det innebærer at vi må legge til rette for opplæring i samisk og bruk av samisk på alle arenaer i samfunnet. Samisk språkpolitikk handler derfor både om å ta tilbake et tapt språk, og utvikling av samiske språk i de områder hvor samisk brukes i dagliglivet.

Dette målet åpner opp for deltakelse fra oss alle og er på denne måten en inkluderende målformulering. Vi kan alle være med på å sørge for at samiske språk høres i fremtiden. De som kommer fra samiskspråklige hjem kan bidra med å ta samiske språk inn i nye arena, og de som kommer fra norskspråklige hjem kan begynne å bruke samiske språk.

For og at samiske språk skal være samfunnsbærende språk og for at du skal lykkes med din samiskspråklige utvikling så har Sametinget etablert 20 språksentre over hele Norge. De samiske språksentrene er viktige samarbeidspartnere for Sametinget. De samiske språksentrene er viktige aktører i arbeidet med å styrke og utvikle samiske språk lokalt og regionalt.

Sametinget ønsker at språksentrene satser bredt på språkopplæring og utvikling av språkarenaer slik at vi sammen arbeider mot målet om å få flere språkbrukere de neste årene. Vi vil gi de samiske språksentrene utviklingsmuligheter, og gjøre dem til sentrale aktører for voksenopplæring og videreutdanning.

Sametingsrådet vil at samiske språksentrene skal ha en viktigere og mer sentral rolle i tilbud om språkopplæring for voksne slik at flere begynner å snakke samisk. Det er viktig for at flere skal kunne mestre og lykkes med sin samiske språkutvikling.

Sametingsrådets forventning er at språksentrene bidrar med språkopplæring for foreldre/foresatte og språkarenaer for familier. Språkarenaer er viktige verktøy for å skape møteplasser hvor samisk høres og synes. Særlig viktig er dette i områder hvor samisk ikke er majoritetsspråk.

Språkforsker Inga Lill Sigga Mikkelsen har uttalt at «om barna ikke lærer å snakke samisk, så har vi ikke lyktes. Vi har ikke råd til at barn går 10 eller 13 år med samisk som fag i skoleløpet, men likevel ikke lærer å snakke samisk. Det er en alvorlig krise, for den enkelte, men også for det samiske samfunnet og den samiske nasjonen».

Det samme kravet gjelder også språksentre og Sametinget. Vi må derfor ha stramme prioriteringer for å nå de målene som vi setter politisk. I budsjettforslaget for 2022 har sametingsrådet foreslått at de samiske språksentrene skal få litt over 28 millioner kroner.

Sametingets mål med språksentrene er at de skal jobbe med språkopplæring og å tilrettelegge for bedre og bredere språkarenaer. Målet er at den samiske befolkningen skal få gode tilbud om samisk språkopplæring og tilgang til sterke og trygge språkarenaer hvor samisk språk blir brukt. På den måten når vi målet om å få flere språkbrukere blant både barn, unge og voksne.

Vi ser et stort potensial for at språksentrene kan bidra med revitalisering og økt motivasjon slik at flere ønsker å delta på språkkurs eller språkbad. Noen språksentre har allerede utviklet gode metoder for språkopplæring, slik at de som går på kurs begynner å snakke samisk. Sametinget ser at de språksentre som arbeider godt med språkopplæring kan få ekstra midler til å jobbe med metodeutvikling og utvikling av veiledningsmateriell og andre hjelpemidler som andre språksentre kan bruke til språkopplæring.

Når sametingsrådet nå så tydelig prioriterer hva samiske språksentre skal arbeide med, er det Sametingets forventning at vi får god hjelp til dette fra sentrale myndigheter.

I Hurdalsplattformen har regjeringen sagt at de vil lansere en reform for desentralisert utdanning over hele landet, blant annet gjennom lokale utdanningssenter.

Mange samiske språksentre tilbyr allerede studier i samisk i samarbeid med universitet og høgskoler. Jeg vil jobbe for at flere språksentre får den muligheten.

Det samiske samfunnet har et stort behov for flere samiskspråklige. Dette gjelder hele det samiske området. Sametinget har i samarbeid med samiske språkmiljøer og kommuner bygd opp 20 samiske språksentre over hele landet. Sametinget er derfor klare til å fortsette arbeidet med å bygge opp et godt utdanningstilbud i samisk språk over hele landet med hjelp av språksentrene.