Tromsø kommune har plutselig oppdaget, som ved et negativt trylleslag, at de har mistet helt kontroll på økonomien. Å bomme på budsjettet med en kvart milliard kroner er å misse blinken med sånn cirka 180 graders bom.

Hundrevis av kommunale årsverk skal kastes på havet. Tjenester skal kuttes. Skatter skal økes. Investeringer skal fryses. Besparelser skal tvinges ned over hodene på alle som bor her. Mange hundre stillinger skal bort. Det er ingen quick fix. Dette blir fælt for alle, både for dem som bestemmer og for dem som blir bestemt over. Stakkars, arme oss. Mennesker, dyr og bygninger.

Men fortvil likevel ikke! Her har undertegnede, som er en rå racer i økonomiske skippertak i egen privatøkonomi, lagt hodet i bløt for å komme Tromsø kommune til unnsetning, i kollektiv omtanke for fellesskapet, så vi slipper gråt og tenners gnissel, selvskading og barføtt kanossagang i Jammerdalen i mange år fremover.

Og det beste av alt: Noen andre skal betale for det, sterkt inspirert av en forhenværende president i USA og drømmemuren hans.

Turistskatt

Det har lenge vært småsnakk om å innføre turistskatt i kommunen, men prosjektet har ikke fått ordentlig drahjelp fra lokale eller nasjonale myndigheter. Nå er det på tide å ta saken i egne hender.

Det har allerede blitt så dyrt å bo her at søkkrike og naive turister fra USA, Tyskland og Kina gladelig betaler Airbnb-døgnpriser langt over suite-prisene hos de dyreste hotellene, for å bo i naustet til ei hytte på Ringvassøy. Og det er etter at de har kjøpt flybilletter som kostet mer enn å kjøpe selve flyet de kom med.

Da har de også råd til å betale noen tusen ekstra om dagen i turistskatt. Det er bare å kalle det noe annet, for eksempel «arktisk sertifikat», som bevis på at du har vært på 69 grader nord, som de kan få ha hengende rundt halsen i et kjede laget av resirkulert plast fra søppel langs fjæra i byens havneområde.

Trafikk- og parkeringsbøter

Grunn til at det kommer vinterturister hit er for at de synes det er eksotisk med is og snø. De reiser mange tusen kilometer, og svir av CO₂-kvoter i svimlende formuer for å komme hit fra varme strøk, der snø er noe de bare har sett på TikTok og is er noe de kjøper på butikken for å ha i drinkene sine. Derfor aner de ikke hva det vil si å kjøre bil på et underlag av snø og is. Dette gir seg bisarre utslag i trafikken i bygdene og på fylkesveiene i kommunen vår.

Fra oktober til april er veiene våre tett i tett med leiebiler som kjører i 10 km/t, med nødblinken på, fordi turistene inne i kjøretøyene er livredde for det glatte underlaget og de smale veiene. Dukker det opp et reinsdyr, en elg eller en kjøttmeis langs veien, stopper de helt opp, går ut av bilen og begynner å ta et firesifret antall selfies.

Om politiet i kommunen lar være å gi fartsbøter til lokalbefolkningen, som nå er nødt til å ta hasardiøse forbikjøringer både i og utenfor veibanen, for å rekke både jobb og butikken, og heller gir disse is-inkompetente sjåførene høye og motsatte fartsbøter, altså bøter i mangel på fart, snakker vi nok milliardinntekter – hver dag. Parkeringsbøter for feilparkering utenfor bysonen, på steder med lite lys og gode nordlysforhold, innføres i samme lovendring.

Søring-gebyr

Ordfører Gunnar Wilhelmsen er jo mannen som ga søringhatet et ansikt under pandemien, da han innførte og forsvarte søringkarantene, et slags segregeringstiltak innen våre egne landegrenser, som det nå burde være mulig å puste liv i igjen, bare at denne gangen skal man kunne kjøpe seg fri fra stigmaet.

Hvis du ved ankomst på Langnes snakker litt rart, ikke har bostedsadresse innen taxiavstand eller lukter litt annerledes, må du betale et gebyr på 1.116 kr, prisen for en kasse Gull-Mack (den indeksjusteres hver gang sentralmyndighetene skrur opp alkoholavgiften), for å slippe ut svingdøra på flyplassen.

Beløpet innkreves via Vipps, mens lufthavnsjef Ivar Schrøen Helsing slår dem i ryggen med en høtt og tvinger dem til å synge både «Nordnorsk julesalme», «Ei hand å holde i» og «NOE MED RAGNAR OLSEN!!!», som han bruker å rope når han blir i overkant ivrig, og synes Vipps-tomlene jobber for sakte.

Skitsnippkriminalitet slås hardt ned på

Vi har alle sett bilder av bæsjende italienere, tyskere og kinesere som sitter på huk, med rumpa bar, ved busskur og rasteplasser og kvitter seg med fordøyd Mydlandpølse og Jonas-takopizza. Vi som jobber i media elsker jo slikt, rumpebildene er sikre vinnere på nettsidene våre, men også kommunen kan cashe inn penger på det.

Sett opp en egen kunstinstallasjon som heter «Das ist nicht Dass», der folk fra hele verden kan komme og drite så mye de bare vil ved snødeponiet på Sørsjeteen, men med masse overvåkingskameraer som fanger opp herlighetene, bilder som igjen selges videre til iTromsø, The Guardian, Discovery, National Geographic og Animal Planet. Rumpepengene vil renne inn i kommunekassa.

Måsepølse og due-delikatesse

Det er flott at Rakettkiosken soper inn penger på turister som står i timevis i mange minusgrader for å hutre og spise pølse med brød utendørs. Kiosken ilegges likevel et pølsegebyr på 10 kroner pølsa, en sum som på årsbasis vil være nok til å finansiere de kommunale helsetjenestene.

Strandtorget har ikke vært like flinke og driftig som de nord i byen, men her har det blitt et helt vilt stort antall duer og måser som har bosatt seg, effektivt foret opp av snille tromsøboere som synes det er en kjempeidé å gi masse mat til dem.

Nå er det derimot blitt så mange måser og duer på Strandtorget at vi lett kan begynne å beskatte av dem, uten at våre skrikende og kurrende kjæleskadedyr går ned i antall. Her kan derfor kommuneadministrasjonen fange fuglene med hendene, som om de var løvetann om våren, og i samarbeid med Mydland kan man da lage kortreist Mydlandmåsapølsa med kebabsmak, mens duene fortløpende friteres levende i olje, under navnet fond-due, der pengene går inn i et duefond hvor pengene øremerkes oppussing av fasadene i byen eid av ordføreren, altså hele byen.

Køskatt

Turistene lager en hel helvetes masse kø, overalt, og til tross for at lokalbefolkningen nå må stå i kø for å få kjøpe alt de før slapp å vente ett eneste sekund på – som om enhver vare var like ettertraktet som potet, dopapir og vodka i det gamle Sovjetunionen – ligger det potensial til mer business her. Dette har SV og Rødt skjønt for lenge siden.

At det er kø er nemlig ensbetydende med at etterspørselen etter en vare er stor, og da er det bare å legge på hundre kroner ekstra for alle varer man må stå i kø for.

Kø i sherpatrappa? Kø på 7-Eleven? Kø for å kjøpe isbrodder og månesko? Kø på legevakta for behandling av lårhalsbrudd? Taxikø? Restaurantkø? Busskø? Kø for å gå over tromsøbrua? Kø for å se på TIL-trening? Selfie-kø under det sprakende nordlyset? Kø for å kjøpe iTromsø i løssalg? Kø for å drite?

Hundre kroner ekstra, takk! Milliardene vil renne inn. I tillegg kan man ansette egne kødirigenter til å organisere køene, som igjen vil gi kommunen økte skatteinntekter. Som Rødts Jens Ingvald Olsen sier: «Man kan si hva man vil om Mao Zedong, men han var en jævel til å organisere køer! Det må vi lære av».

Grønn miljøl-skatt

Mack er som kjent verdens største bryggeri målt i produksjonsmengde i forhold til innbyggertallet i kommunen der ølet lages. Derfor har de nå bestemt seg for å kutte den gode, gamle og smakfulle Mack-pilsen, også kalt «Grønn-Mack», og erstattet den med det mer smakløse englepisset Balsfjord-Isbjørn, på folkemunne kalt Bøffe-øl, i et panisk forsøk på å få naive kinesere og estlendere til å tro at det er masse isbjørner som vandrer langs kaiene i kommunen.

Mack vet selvsagt at dette er noe folket på sikt aldri vil godta, og derfor tilbys kommunens innbyggere å kjøpe tilbake det gamle navnet, ved et direktetrekk over skatteseddelen. Det hele kunngjøres fra Romssa Arena, der Gunnar Wilhelmsen proklamerer budskapet, med drahjelp av Forza Tromsø-leder Morten Killingberg, som roper i en megafon og slår på tromme til tonene av den nyskrevne sangen «Skattevind ifra nord», der han også opplyser folket om at Alfheim-navnet skal kjøpes tilbake. Dette finansieres ved å selge aller spillerne på TIL, og hele Forza Tromsø, til Bodø/Glimt.

MDGs Barbara Vögele er særlig opptatt av ølet, og krever at dette skal skje, fordi øl må være grønt, fordi Isbjørnen er rødlistet, fordi vi koker jorda og at grønt øl – i MDG-kretser kalt «miljøl» – skal være kortreist. Hun vil derfor hamre inn kravet om at Mack flyttes tilbake til Tromsøya, og at vannet som brukes skal hentes fra havet. Som hun pleier å si: «Det schwere havet blir ikkje tomt!»

Fjernskinkevarme

Det var mange av oss som skjønte hva som var i gjære da kommunedirektør Stig Tore Johnsen i midten av november tok ut tre måneder permisjon for å ta Forsvarets sjefskurs, og fikk Mari Enoksen Hult til å holde i rattet under fraværet.

Han visste selvsagt hva som kom, i motsetning til Mari, og har siden den gang bedrevet sjefskursing i forsvar, noe som naturligvis kommer godt med i tiden fremover, når budsjetter og kutt skal effektiviseres.

Den nå berettiget rasende Mari Enoksen Hult, som har måttet ta skyllebøttene for budsjettkollapsen i Stig Tore Johnsens fravær (fra både folk flest, vanlige folk og uvanlige folk, altså opposisjonen) kompenserer dette ved å gi Stig Tore Johnsen – reimet fast i en gapestokk på Stortorget – ris på blanke messingen, så hardt og så mye at energien fra dette legges i kobberrør til Grøtsund, der energien blir omgjort til strøm, som igjen – alene – kan varme opp veien over tverrforbindelsen kostnadsfritt.

Stig Tore Johnsen nektes også all ferie helt til kommuneøkonomien er i orden. Han får gå av med permisjon det året han fyller 462 år. Innen da er nok alt på stell.

Opposisjonsharnisk

Det er også enorme mengder energi som frigjøres fra en frådende opposisjon. Høyre-leder Anne Berit Figenschau er selv så rystet over budsjettsprekkene at hun nå vil fjerne absolutt alle skatter og samtlige avgifter, så det private næringslivet kan få muskler til å få opp aktiviteten igjen. Da blir det orden på kommuneøkonomien.

Hun vil dernest kreve at skattelettelsespengene pløyes inn i prosjektet med å få bygget en ny tunnel fra Tromsøya til Håkøya, også kjent som vår egen Jupiter-landing, der det også skal bygges en helt ny bydel, alt finansiert av enorme skattelettelser. Målet er et totalt fravær av skatter og avgifter, som på sikt vil gjøre Tromsø til verdens rikeste kommune.

I tillegg vil hun sørge for at Matsentralen utelukkende får kaker levert til utkjøring, i stedet for mat, slik at ingen i kommunen skal sulte. Det er jo bare å spise kaker! Og bygge kjempedyr tunnel! Kjempelett!

Frps leder Bjørn Gunnar Jørgensen synes det aller viktigste i denne krisesituasjonen er å unngå bompenger, og å unngå det enda mer enn tidligere partikollega Jan Blomseths parti, Nei til bompenger, er imot bompenger. Her snakker vi lite bompenger, altså. Og med så lite bompenger å betale, kan heller kommunens innbyggere kjøper alt de trenger selv, for da trenger vi ikke mer penger.

Jørgensen er likevel villig til å innføre et promillegebyr på alle laptoper til partikolleger, der partikassa spanderer en tier på fellesskapet hver gang fylkestopp Per-Willy Amundsen bryter kutymer, folkeskikk eller Fedrelandets grunnlov når han er inne i sosiale medier. Estimerte årsinntekter her ligger i størrelsesorden av det Nasjonal transportplan er på.

Så her er det ingen grunn til dårlig stemning, surking og klag og syt. Det er bare å peise på. Ei ny tid kommer sjøl om Tromsdalstinden står. Og det blir like fint å sløse som å spare.