iTromsø skrev 25. november om Kitti som må la reinflokken beite helt nede ved sjøen fordi naturen har endret seg slik at reinen ikke lengre finner nok føde på fjellet. Det er konfliktfylt fordi i sjøkanten på Kvaløya er det både boligfelt, innmark, veier, skoler og butikker.

Reinen tygger i seg det den oppfatter som mat. Om det er gress, prydbusker, blomster eller gravkranser bryr den seg ikke om. Den skiter på gangstier, lekeplasser, i oppkjørsler og på parkeringsplasser. Reinen er svært godt vant til både kjøretøy og mennesker. De flytter seg knapt for noe, og flere føler det utrygt å ferdes etter gangveiene. Folk flest synes ikke det er greit å ha reinflokken gående rundt husene.

Det Kitti opplever er helt i tråd med Samerådets Rapport 2023 «Klimaendringer i Sápmi - en oversikt og veien videre». Rapporten beskriver hvordan klimaendringene påvirker reindrifta. Verken plantelivet eller snøforholdene er som før. Reinen må bruke mer energi for å finne mat.

Et avbøtende tiltak kan være å holde reinen lengre på sommerbeitene og kortere tid på vinterbeitene. Det betyr i så fall at rein skal oppholde seg lengre tid i bebodde områder flere steder enn på Kvaløya i Tromsø.

Samerådets rapport er klar på at utslippene av klimagasser må til null hvis problemene til reindrifta skal løses. Her er de på linje med FNs klimapanel som fastslår at verden er på vei inn i en klimakrise hvor sivilisasjonens overlevelse er satt i spill. Lenge før vi kommer dit opphører den samiske reindrifta å eksistere slik vi er vant til å se den. Slik er Kittis situasjon bare en forsmak på hva som kommer.

Nøyaktig hvordan reduksjonen av klimagasser skal gjøres går ikke Samerådets rapport inn på, men påpeker at det må tas mer hensyn til urfolks metoder og erfaring i naturforvaltning. Det er vanskelig å knytte denne urfolkskunnskapen til reindrifta all den tid «Ressursregnskapet for reindriften» skriver rett ut at den samiske reindrifta har for mange dyr i forhold til beiteressursene.

Dette misforholdet kompenseres med pelletsforing. Tilkjøringen av pellets må nødvendigvis øke etter hvert som klimaendringene skader mer og mer av reinens naturlige matfat. Naturtapene som påføres av klimaendringene fører reindrifta rett inn i fjøset. Reindrifta kan ikke overleve uten å løse det grunnleggende problemet. Heldigvis har kystens urfolk riktig erfaring og kompetanse, og tar de rette grepene.

Gamvik og Lebesby har med stort flertall vedtatt at det skal bygges vindkraft i deres kommuner. Etter påtrykk fra den politiske venstresida er konsesjonsbehandlingen endret slik at etablering av vindkraft krever lokalt samtykke. Det betyr at kommunene selv bestemmer om de skal ha vindkraft. Lebesby som har hatt vindkraft siden 2006 kan vise til gode erfaringer, og Gamvik har fulgt prosessen på nært hold.

Med samtykket omregulerer kommunene arealer og skaper både lokale, regionale, nasjonale og globale ringvirkninger. Lokalt kommer det arbeidplasser og aktivitet. Vindkraft gir bedre kommunal økonomi, og dermed bedret kommunalt tjenestetilbud. Dette gir bolyst, trivsel og vekst. Regionalt finnes det flere leverandører av tjenester og utstyr til vindkraftanleggene.

Mer regional aktivitet gir bedre økonomi som betyr flere ressurser til bygging og vedlikehold av nødvendig infrastruktur. Dette har alle god nytte av. Nasjonalt bidrar vindkraft til å oppfylle våre klimamål og ta landet inn i det grønne skiftet. Ved å produsere fornybar energi kan nye virksomheter etableres og eksisterende avkarboniseres. Globalt fordi beste måte å håndtere  klimaendringene er å skifte fossil energi med fornybar energi.

Med økende fornybarandel vil den globale temperaturen slutte å øke, flate ut, så avta og til slutt falle tilbake til normalen. Dette vil også skje på arealene hvor reinen beiter. Det er positivt fordi den samiske reindrifta gis muligheten til å fortsette sin tradisjonelle drift.

Reindrifta er den delen av det samiske som ble minst berørt av fornorskninga. Derfor er reindrifta den selvfølgelige flaggbæreren for samisk språk og kultur. Den representerer også samer som ikke har rein og hvor den samiske identiteten i varierende grad har forvitret. Reindrift er ikke bare kjøttproduksjon, men språk, kultur, tradisjoner og yrkesutøvelse langt ut over reindrifta.

Naturtap forårsaket av klimaendringene truer den viktigste markøren for det samiske. Da skulle man forvente at reindriftas representanter og Sametinget ville sette alle kluter til for å redde næringa. Dessverre er det ikke slik. Det er et paradoks at det er kystens urfolk som må ta denne jobben, til høylydt motstand fra reindrifta.