Russisk annektering av de ukrainske områdene Kherson, Zaporizjzja, Donetsk og Luhansk har eskalert krigen mellom de to landene. En krig som nå har vart siden 24. februar, og der ingen løsning ser ut til å være nært forestående.

Invasjonen skjedde bare åtte dager etter at Erik Valnes sammen med Johannes Høsflot Klæbo vant OL-gull i lagsprint, med russerne som en av de sterkeste motstanderne. Valnes konkurrerte direkte mot storstjernen Alexandr Bolsjunov, offiser i det russiske militæret.

Selv om det var drøssevis av forvarsler om at angrepet på Ukraina skulle skje, var det den naturligste ting i verden at både Bolsjunov og de andre russerne deltok i mesterskapet. Slik er det ikke lenger.

Alle de store internasjonale idrettsorganisasjonene kastet russerne ut fra konkurranser umiddelbart, inkludert det internasjonale skiforbundet (FIS). Du skal være svært kontrær for å mene at Russland skal tilbake i internasjonal idrett nå.

For hvordan skal Erik Valnes konkurrere mot Aleksandr Bolsjunov, vel vitende at sistnevnte er kaptein i en hær som begår overgrep mot ukrainske sivile. Johannes Høsflot Klæbo vil heller neppe synes det er helt greit å stå skulder mot skulder på oppløpet av en femmil mot Sergej Ustjugov, sistnevnte en av verdens beste langrennsløpere, men også i Putins nasjonalgarde.

At FIS-pamp og generalsekretær Michel Vion i FIS for et par uker siden åpnet for retur av russiske utøvere, satte dermed sinnene i kok også hos norske langrennstopper, samt hos mange skiinteresserte nordmenn. Både kommentatorer i aviser, og Ola Nordmann i sosiale medier, har rast.

Vions utspill ble forsøkt nedspilt av IOC i ettertid, men vi i Norge må ta innover oss at det finnes betydelige krefter der ute som har en langt mer liberal holdning til russisk deltakelse i idrett. IOC-topp Thomas Bach gikk før helga så langt som å si at det kunne være en mulig at russiske utøvere som distanserte seg til krigen kunne komme tilbake til idretten igjen.

Jeg skal like å se de russiske utøverne som tar et slikt valg, som antakelig vil være sammenfallende med å bli ekskludert fra hjemlandet til evig tid, og leve under trusler resten av livet. Uten sammenlikning må for øvrig Grigorij Rodtsjenkov, tidligere direktør for et antidoping-laboratorium i Moskva, leve på hemmelig adresse resten av livet etter at han avslørte hvordan russerne blant annet doping-jukset i forbindelse med OL i Sotsji i 2014.

IOC er ikke alene om å antyde det unorske standpunktet. Leder i langrennskomiteen i Norges Skiforbund Torbjørn Skogstad, som bor i Balsfjord utenfor Tromsø, ble harselert med av det franske nettstedet ski-nordique.net. Det skjedde etter at han på vegne av Norge hadde ønsket et hastemøte for å få en bekreftelse på at det ikke blir russisk deltakelse i verdenscupen til vinteren.

Nettstedet poengterer at Norge ikke har en plettfri idrettsvandel, og at kritikken kan ses på som dobbeltmoralsk. I utlandet oppfattes det som omstridt at Norge har drevet med utstrakt bruk av astmamedisin og fravær av antidopingkontroll for dem under 18 år.

– Du må klype deg i armen for ikke å le, skrev nettstedet om det de kaller et norsk angrep på manglende verdier i FIS, når de mener Norge har nok å stri med selv. Et pussig innspill i debatten, som egentlig går på siden av hva vi egentlig diskuterer.

For her treffer selvsagt Skogstad og Norge blink, men det gjør ikke at spekulasjonene om russernes fremtid innenfor idretten blir mindre interessant. For en gang skal de tilbake, spørsmålet er hva som må til.

Må krigen trappes delvis ned? Må det være en fullstendig fredsslutning mellom Ukraina og Russland? Eller vil det være nok at sanksjonene fra EU heves, selv om kamper enda skulle pågå?

Det enkle svaret er at så lenge Ukraina ikke får tilbake de okkuperte områdene øst i landet, vil de neppe gå med på en fred. Ettersom lite tilsier at det er nært forestående, betyr det igjen at vi på ubestemt tid vil se russiske utøvere på utsiden av internasjonal idrett.

Slik jeg oppfatter de store internasjonale idrettsorganisasjonene er det så absolutt i deres interesse å få med Russland, både med tanke på det sportslige produktet, men også den økonomiske biten. Derfor vil de jobbe i kulissene for en løsning på «Russland-problemet», spesielt jo lengre tid det går. Hva Norge eller andre mindre land mener, vil dermed bli mindre interessant når krigen i Ukraina blir normalen, og eventuelt mister den nyhetsinteressen den har hatt til nå.

Trolig må det uansett en lettelse av sanksjonene mot Russland fra EU til før dette kan skje. Om korrupte organisasjoner som IOC og Fifa tør å utfordre EU, for på den måten å hjelpe Putin tilbake i rampelyset, gjenstår å se. For denne debatten vil komme, siden denne konflikten kan vare i mange år.

Inntil videre må Putin nøye seg med å skape et bilde av hvor dårlig behandlet russerne blir av Vesten, også fordi de ikke får konkurrere på idrettsbanen. For øyeblikket er det lite som tyder på at han vil innkassere nevneverdig sympati utenfor de indre gemakker i Kreml.