I intet mindre enn to artikler i VG har landbruks- og matminister Geir Pollestad blitt kilde til latter og hoderisting blant mange. Og vil jeg tro, spesielt i sentrale strøk. Første gangen var da ministeren tok med seg noen journalister ut i skauen for å snakke om SP sin nullvisjon for villsvin.

Så handlet det om naturkrisen, et tema satt spesielt på agendaen av Bård Tufte Johansens serie på NRK. I den artikkelen ble Pollestad sitert på at han ville bygge ut mer natur. Ifølge VG hadde han selv tatt kontakt med avisen.

Begge artiklene har en komisk utforming. Sitatene fra Pollestad, derimot, virker å være sagt i fullt alvor. Artiklene gikk sin seiersgang på sosiale medier og folk lo seg fillete. Men hvilke folk?

Intet mindre enn to VG-artikler over samme «se så teit han der Senterparti-fyren er»-tema, men jeg tror ikke dette har den virkningen de som ler høyest tror.

Jeg har ikke inntrykk av at Pollestad er dum. Så hva er det han skjønner som ikke vi skjønner? Driver han og spiller en slags tredimensjonal sjakk her? Han snakket i hvert fall ikke til sentrale strøk gjennom VG, han snakket til de andre. Så hvorfor forsøke å imponere de som uansett aldri vil stemme på verken han eller Senterpartiet?

Jeg reiser en del i forbindelse med jobb, og det første jeg blir spurt om når folk hører min bergensdialekt, er følgende: Hva i all verden fikk deg til å flytte opp dit? Når jeg forklarer at det har å gjøre med spennende jobbmuligheter, et hav fullt av fisk av ypperste kvalitet, jakt på vidder og fjell og generell trivsel i et godt miljø, nikker de og smiler. Men jeg aner mistenksomhet. Noe må ha skjedd. Vadsø frivillig?

Etter Putins invasjon av Ukraina har grenseområdene i Øst-Finnmark nærmest flommet over av statssekretærer som vil på besøk for å diskutere nordområdene. Finnmark er endelig på alles lepper. Både statsministeren og opposisjonslederne er enige om at nå – NÅ – må Finnmark satses på!

Samtidig går befolkningstallet fremdeles nedover. Dette samtidig som vi har tiltakssonen med litt lavere skatt, nedbetaling av studiegjeld og andre gode ordninger. Det bidrar, men tydeligvis ikke godt nok. For få velger Finnmark.

Mange har omskrevet det gamle slagordet til Arbeiderpartiet «By og land, hand i hand» til «By og land, mann mot mann». Dessverre er det mer treffende. Vi rister på hodet når NRK sender riksvarsel om at noen busser er forsinket i Oslo. I hovedstaden lurer de på sin side på hvordan vi med åpne øyne tillater oppdrettsanlegg i fjordene våre og vindmøller på fjellene. Men salmalaksen skal de ha, strøm også. La meg ile til med å understreke: Vi gjør mye galt også. Akkurat som i sentrale strøk.

Uttrykket «dere har selv valgt å bo der dere bor» kommer kjapt i retur når vi påpeker manglene her. Dette uttrykket synes kun å gjelde når det myntes på folk som har valgt å bosette seg i distriktene med dårlige veier, slett helsetilbud og langt til nærmeste IKEA.

Prøv å si det til noen som står i kø fra Nordstrand til Oslo sentrum, eller har «trang luftegård» under nedstengingen i en pandemi. Si for eksempel «du har selv valgt Oslo». Jeg forsøkte det på sosiale medier under pandemien. Sjelden har så mange bedt meg dra til helvete samtidig.

Vi bor her. Vi besøker ikke. Derfor må vi få bruke naturen også. Vi har også behov for selvrealisering, utbygge og skape noe. Vi trenger kinoer, kulturhus, solide moderne bygg til skole og helsesentre. Vi trenger industri og kompetansearbeidsplasser.

De som bor i byene, bor selv i «ferdigutbygde» områder. Mange ser ikke dette. Jeg skjønte det i hvert fall ikke da jeg bodde i storbyen.

Gro Harlem Brundtland sa at «alt henger sammen med alt». I distriktspolitikken er ikke dette en påstand, men et faktum. Og det burde være grunnlaget for enhver satsing for å få folk til å bo i Finnmark.

Det nytter ikke å dele ut gratis barnehageplass med den ene hånden, og dra inn flyruter med den andre. Summen gir ikke større bolyst. Folk får ikke tillit til politikere som snakker ut av begge munnvikene. Sjømat, gass, mineraler og andre ressurser sendes ut av Finnmark. Eierne skatter stort sett til andre steder enn Finnmark. Dette er ikke almisser, men rettferdig kompensasjon.

Ingen kan lenger benekte at i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, er det å sørge for en sterk befolkning i Finnmark det mest effektive tiltaket for suverenitetshevdelse vi har.

Jeg lo godt av de to nevnte VG-artiklene jeg også. De var nydelig skrevet. Men bakteppet er alvorlig. Det kan mange i byene, som er avhengige av at vi tar vare på naturen og sikrer suvereniteten i grenseområdene, ta litt mer innover seg når kommunekassene fylles av penger hentet i Finnmark.

Det finnes et alternativ til som jeg har sett vært nevnt, antakelig på spøk. Det er å betale folk bare for å bo her. Selv kan jeg godt fiske, jakte og kose meg for, la oss si, én million kroner i året. Så skal jeg sørge for folk i minst ett hus. Det vil nok få Putin til å tenke seg om en gang til før han kommer over grensen.