Om innleggsforfatteren: Fredrik Munkvold er skredleder i Norsk folkehjelp Tromsø, og har vært en del av laget i 12 år. Han tok sitt første skredkurs da han var 13 år gammel. Etter det har han brukt utallige dager og netter ute i skog og fjell. Slik som de fleste andre i Tromsø tilbringer han påsketiden ute og nettopp derfor er påsken en liten «Folkehjelps høytid», siden flere turgåere fører til flere aksjoner.

Jeg vet ikke hvor mange jeg har hentet ned fra fjellet. Det er alt fra personer med store eller små skader, til personer som er nedkjølte, bortkomne, eller bare tomme for energi. Gjennom 12 år med gjentagende beredskap på Folkehjelpshytten i Tromsdalen har jeg sett det meste komme over fjellet. Men av og til sitter jeg med en klump i magen.

Det er når skredfaren er på et slikt nivå som nå, faregrad 3, at flest liv går tapt. Som aktivt skredmannskap og skredleder føler jeg på et visst ansvar når jeg hører om skred og leser om nesten-hendelser. Skal man overleve et snøskred, er det et råd: Ikke bli tatt.

For å ikke bli tatt må man ta hensyn til skredfarevurderingene som blir gitt på Varsom.no eller varsom-appen. Dagens skredproblematikk er et vedvarende svakt lag, hardpakket fokksnø i fjellsider og store skavler. Et vedvarende svakt lag betyr at et lag under den harde snøen er porøst. Den harde snøen på toppen kan løsne og skli på den svake snøen under, som da vil fungere som klinkekuler mellom to treplater. Det som gjør dette så vanskelig er at man ikke kan se det svake laget fra overflaten. Noen plasser skal det svært lite til for at laget løsner, mens andre steder skal det mye til.

Nå, på slutten av påsken 2022, er det meldt at vi skal få temperatur endringer; Det skal bli mildere, i tillegg til at det skal komme enda mer nedbør og vind. Dette er oppskriften på økende skredfare. Når laget over det svake laget (klinkekulene) blir enda tyngre skal det enda mindre til for at det løsner. Så lite at det kan løsne helt av seg selv.

Jeg håper at dere som planlegger å dra til fjells leser skredfarevurderingene, setter dere inn i problematikken og ikke ferdes i skredterreng.

Det er fortsatt viktig å huske at selv om det er meldt litt ruskevær, betyr det ikke at man trenger å sitte inne. Tar man med seg en presenning kan man få le fra vær og vind. Har man med litt tørr ved til å fyre bål kan man få en hyggelig turopplevelse selv om det regner. Dessuten setter man ekstra pris på den varme dusjen, eller kakaoen inne når man kommer hjem igjen.

At man kan risikere å ferdes med begrenset sikt grunnet regn, tåke eller sludd, er noe man må ta høyde for under planleggingen. Dette gjelder også korte turer. Ta med en ekstra genser og tenk gjennom «hva om» før du går ut døren. Jeg har hentet mange ned fra vinterfjellet i tynne skidresser, som ble overasket av dårlig vær. Hadde de planlagt bedre, tatt med kart, kompass, en ekstra genser, spade og litt mat, hadde mye vært gjort.

Om dere er på fjellet og det blåser opp, og noen skader seg, er det ikke sikkert at helikopteret kommer med en gang. Det er den frivillige redningstjenesten med elektrikere, bussjåfører, lærere eller kassebetjenten i nærbutikken som da kommer ut for å hjelpe dere. Det vil si at det kommer til å gå noen ekstra minutter i utrykningsprosessen. Det er da du setter pris på de ekstra vottene, termosen med varm te, liggeunderlaget og varmeduken som du valgte å pakke med deg.

Det er dette jeg mener med «hva om» tenkning. Vær forberedt, les og forstå fjellvettreglene og ta hensyn til skredvarselet. Er du usikker på tolkingen, spør noen som kan det.

Min samboer sier alltid: «Den neste turen er den viktigste turen.»

God tur, og god påske!