Den siste ukas politiske bompengekjekling i Tromsø har vært litt av et skue – for den som har klart å se gjennom det tykke teppet av kruttrøyk og tåkelegging.
Det startet dagen da statsbudsjettet ble lagt fram, og det viste seg at Tromsø heller ikke nå får klarhet i hvor mye staten akter å bidra med i spleiselaget for byens store samferdselsprosjekter. Høyre, med stortingsrepresentant Erlend Bøe i spissen, var raskt ute med å stille spørsmål ved legitimiteten til bompengeinnkrevingen, og luftet ideen om at Tromsø kanskje burde ta «en fot i bakken» på hele finansieringsmodellen. Hva ville konsekvensene bli?
De rødgrønne lederne i byen følte behov for å svare på nettopp dette spørsmålet, og stilte opp i samlet troika ved ett av kommunens påbegynte samferdselsprosjekter – fortausbygging for tryggere skolevei på en strekning på Slettaelva på Kvaløya. I sin iver etter å forklare hvorfor Høyres utspill er en særdeles dårlig idé, presterte de tre – Ap-ordføreren, Sp-varaordføreren og SVs gruppeleder – å være så folkelig at de skapte full forvirring. Hadde kommunen virkelig tatt opp kreditt i et privateid bompengeselskap i Narvik? Nei. De hadde ikke det, men flere av prosjektene er i gang, og pengene har begynt å rulle ut, uten at bompengene har begynt å rulle inn.
Her er det nok noen kommunikasjonsrådgivere som skulle gått noen ekstra runder med talepunktene. At det er behov for å snakke om den innfløkte konstruksjonen bypakke, byvekstavtale og Tenk Tromsø på en lettfattelig og folkelig måte, er hevet over tvil. Men i andre enden sitter ikke bare frustrerte og forvirra innbyggere og bompenge-betalere. Der sitter også et Høyre i valgkamp-modus, som har alle insentiver og intensjoner om å tolke alt som kommer fra de rødgrønne i verste og vrangeste mening.
Men denne saken har ikke bare vært en oppvisning i politisk spill. I forsøket på å nøste opp i bompengelån-mysteriet, har iTromsø erfart at kunnskapen om hvordan disse store samferdselsprosjektene organiseres og finansieres er heller mangelfull, og det på øverste politiske og administrative nivå i kommunen.
Det er ikke lenge siden kommunedirektør Stig Tore Johnsen presenterte sin første analyse av hvordan kommunen håndterer risiko. Risiko for ulovligheter som underslag og andre uhumskheter, men også for økonomiske blemmer og dårlige beslutninger. Kunnskapen om millioninvesteringer i byen, som kommunen legger ut for før inndekninga er sikret, ligger i stor grad i Tenk Tromsø-sekretariatet. Kommunens toppsjef bør være sikker på at det ikke er en «avdeling» som får leve sitt eget liv, uten god oversikt og kontroll i kommunens toppledelse. Kommunen har vitterlig ikke råd til flere innkjøpsskandaler.
Høyre hadde imidlertid ikke trengt å ty til intrikat, forvaltningsteknisk kritikk for å sette motstanderne i et dårlig lys. Det hadde vært nok i lange baner å peke på den absolutte kollaps i ambisjoner og selvtillit hos de rødgrønne. Varaordfører og Sp-topp Marlene Bråthen presterte nemlig, i nevnte utspill, å si at Tromsø måtte være takknemlige for at staten overhodet vil forhandle med oss. Avstanden fra den uttalelsen, til Sandra Borchs eplekjekke valgkampløfte om 10 veimilliarder bare til Tromsø for bare ett år siden, er så stor at det er rene og skjære avgrunnen. Det er vel nedi dypet der Senterpartiet kan finne sine tapte velgere.
Tiden vil vise om Høyre lykkes i sitt forsøk på å ri to hester fram mot valget: Å støtte og stemme for satsingen, inkludert bompengene, samtidig som de gjør alt for å kritisere sine politiske motstandere og så tvil om gjennomføringen. De risikerer å lage så mye teater at innbyggerne melder seg av. Det er det vel ingen som ønsker?
Å tro at Tromsø kan tvinge staten til å vise kortene ved å true med å pause eller skrote bompengefinansieringen, er ganske naivt. Det er Tromsø som har invitert staten til storfest, en fest verten har lagt fram som et spleiselag med kollekt i døra. Når gjesten så sier «jeg kommer gjerne på festen, men vi diskuterer regninga senere», så er sjansen ganske stor for at hele selskapet blir avlyst om verten svarer med å si «da vil jeg ikke bidra jeg heller, vi dropper i alle fall inngangsbilletten».
Ja vel, kan staten svare da. Det var jo Tromsø som ønsket seg fest. Lokalpolitikerne må finne andre måter å «overtale» sine regjeringsmedlemmer. Den lua varaordfører Bråthen holder i hånda, burde hun i alle fall snarest plassere tilbake på hodet.