Verdensdagen for Downs syndrom 21. mars handler om å feire forskjeller og verdien av et mangfoldig samfunn.

Barn og unge med utviklingshemming blir hørt i langt mindre grad enn andre barn og unge. Ofte blir de ikke spurt. De blir snakket om og ikke med. De møter på holdninger som er preget av fordommer og uvitenhet, og de blir møtt med lave forventninger til hva de kan oppnå på skolebenken og i livet ellers.

Alle mennesker er like mye verdt, og vi har de samme menneskerettighetene. FNs barnekonvensjon slår fast at alle barn har rett til å bli hørt; de har rett til å uttrykke sine meninger og utøve innflytelse i sitt eget liv og i det samfunnet de lever i. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne understreker at barn med funksjonsnedsettelser har krav på den støtten de trenger for å kunne uttrykke seg og bli hørt på lik linje med andre barn.

Denne vinteren gjennomfører Redd Barna og Stiftelsen SOR prosjektet Vi har også en stemme. I rettighetsverksteder ulike steder i landet, lærer ungdommer med utviklingshemming om sine rettigheter, og deler tanker og meninger om hva som er bra og hva som må bli bedre. Målet er å sette fokus på rettighetene til barn og unge med utviklingshemming, løfte fram deres egne stemmer, og styrke deres rett til å uttrykke sine meninger, bli hørt og bli tatt på alvor.

Når vi snakker om barn og unge med Downs syndrom eller andre typer utviklingshemming snakker vi gjerne om barn og unge med spesielle behov. Men hvor spesielle er egentlig behovene deres?

Ungdommene som deltar i prosjektet Vi har også en stemme, er opptatt av å ha gode venner, være trygge på skolen og å ikke bli ertet av medelever og lærere. De blir glade når de kan gjøre ting de synes er gøy, dyrke interesser og oppleve mestring. De er opptatt av urettferdighet, og de bryr seg om barna i Ukraina og ønsker at det skal bli fred. De vil at alle skal få elske den de vil.

De ønsker å kunne leve vanlige liv på lik linje med alle andre ungdommer. Og de ønsker å bli hørt og tatt på alvor.

For at barn og unge med utviklingshemming skal oppleve at deres stemmer er like mye verdt som andres, må rettighetene deres blir anerkjent på lik linje med andres.

Både barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen er tatt inn i menneskerettsloven. Det betyr at de både er del av norsk lov, og i tillegg har forrang foran en rekke andre norske lover. Redd Barna og Stiftelsen SOR står sammen med en rekke andre organisasjoner om å kreve at også FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne blir del av menneskerettsloven.

Men rettighetene er lite verdt hvis de bare finnes på papiret og ikke i virkeligheten. Det trengs flere tiltak som styrker retten til å bli hørt i praksis for barn og unge med utviklingshemming. De må få mer kunnskap om egne rettigheter, også for å kunne si fra når de brytes. De må få tilgang på de hjelpemidlene de trenger for å kunne uttrykke seg og kommunisere, også når de ikke har et verbalt språk.

De må ha arenaer der de kan ytre seg i det offentlige, slik TV BRA, som er en landsdekkende TV-kanal av, for og med utviklingshemmede i Norge, bidrar til. De må møtes av voksne som kan snakke med dem og lytte til dem på deres premisser. Og de må få den assistansen de trenger for å kunne delta på de samme arenaene som andre barn og unge, uavhengig av hvor i landet de bor.

Ungdommene vi har møtt gjennom vårt arbeid spenner beina under alle fordommer vi voksne måtte ha om barn og unge med utviklingshemming. De er nysgjerrige, reflekterte, engasjerte og initiativrike. De har tanker, de har meninger, og de har perspektiver som vi trenger å lytte til og lære av. De har de samme behovene som andre barn og unge, og de har masser av ressurser og ønske om å bidra med noe som har betydning.

Når noen har en rettighet, innebærer det også at noen har en plikt. Det er norske myndigheters ansvar at alle barn får oppfylt sine rettigheter. Barn og unge med utviklingshemming har en stemme, og det er på høy tid at de blir hørt.