Høyre stemte nei til byvekstavtalen i tirsdagens formannskapsmøte. Ap-ordfører Gunnar Wilhelmsen måpte av overraskelse og forargelse. Måpte gjorde også hans arge kritiker fra Frp, Bjørn Gunnar Jørgensen, men med et stort smil om munnen.

Høyres nei til byvekstavtale er åpenbart en håndsrekning til Frp, som har gått skyhøyt ut mot bompenger, og trengt seg selv og hele den borgerlige blokken opp i et hjørne de ikke ser ut til å komme seg ut av. De to partiene trenger sårt en profilert sak de kan være enige i å være imot.

Nei-et er nok også en manøver for å blidgjøre medlemmer og velgere i eget parti, som er kritiske til utviklingen i bypakken og samferdselsplanene i byen.

Sjansen er stor for at partiet blir hengende med hånda. For i samme åndedrag som Høyre takket nei til 1,6 milliarder fra staten til kollektivprosjekter og myke trafikanter, presiserte de at de fortsatt er for bompenger. Det er et standpunkt som de skal få sitt svare strev med å forklare og forsvare.

Ikke bare legger Høyre opp til smash for venstresida og Gunnar Wilhelmsen, som faktisk har rett når de sier at det betyr at Høyre, tro det den som kan, med dette faktisk stemmer ja for økte avgifter for innbyggerne (bompenger), men nei til mer penger fra staten (byvekstavtale).

I tillegg er det en håndsrekning Frp ikke kan ta imot, fordi det eneste Frps velgere vil måle partiet sitt på, er om bompengeregningen forsvinner fra familiebudsjettet.

Høyre-toppene mener ingen bør være overrasket over saken, og at de slett ikke har snudd i synet på byvekstavtalen. De har tvert imot vært kritiske til den hele veien. Det er for så vidt sant, og det er en helt ærlig sak. Det er trolig ikke noe politisk taktikkeri over motstanden mot at en fjerdedel av statens bidrag skal brukes på et personfergeprosjekt i Tromsøysundet. Og det er helt riktig at avtalen er stusslig, med et langt mindre bidrag fra staten enn Wilhelmsen forventet og krevde.

Samtidig virker det ikke særlig konsistent at Høyre, samtidig som de stemte nei i formannskapet, åpnet for at de kan ombestemme seg allerede innen kommunestyret førstkommende onsdag. Det hele skriker «prøveballong». Kanskje skal de sjekke hvordan utspillet har landet hos folk flest ute på valgstands i helga?

Høyre vil nok oppdage at mange ikke skjønner bæret av hva de driver med. De er både for og imot, men ikke på den «vanlige» måten, den som handler om at ingen saker er svart/hvite og at det meste i livet er kompromisser. Høyre stemmer dermed for det folk synes er kjipt, bompenger, og imot det som er en bonus, glasuren på toppen av spleiselaget.

For hvem er det som tror på Anne Berit Figenschau når hun sier at Høyre sier nei fordi de skal skaffe en enda bedre avtale? Det er fremdeles Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre som sitter med makta i Oslo, og uansett hvor mye selvskading regjeringen har holdt på med til nå, er de ikke så hjelpeløse at de gir et Høyre-ledet Tromsø en bedre deal enn deres egen Gunnar Wilhelmsen fikk.

Da må folk i tilfelle vente på at Erna eventuelt vinner valget om to år. Men Høyre sjanser på at folk har glemt at det ikke ble noen byvekstavtale i de åtte årene Høyre satt i regjering.

Høyre kan stemme nei til byvekstavtalen i trygg forvissning om at den går gjennom i kommunestyret. Og skulle de snu innen onsdag og stemme ja, da har de ettertrykkelig stemplet «vinglepingle» i panna på seg selv.