Fiskernes organisasjoner vil ikke ha mer oppdrett i åpne anlegg. Den anerkjente boka «Den nye fisken» viser hvordan politikere og byråkraters knefall for laksenæringa er blitt et demokratisk problem. Rulleringa av kystsoneplaner møter massiv motstand. Karlsøyordføreren, Nofima og Sjømat Norge møter oppdrettskritikerne med usanne påstander og arroganse.

«Innspillene er overhodet ikke blitt tatt hensyn til», opplyser Kystfiskarlagets Paul Jensen om at regionrådet har satt av 18 nye lokaliteter til oppdrett. Fiskerne har i årevis krevd at alt nytt oppdrett må inn i lukka anlegg. Også Tromsø Fiskarlag sier stopp til å fortsette som før. Motstanden bygger de på erfaringer og forskning.

Regionrådsleder Mona Benjaminsen vil derimot ha seg frabedt at ikke fiskerne peker ut områder som egner seg til mer forurensning fra oppdrett, og hevder at Kystfiskarlaget ikke har bidratt konstruktivt i prosessen. Som ordfører i fiskerikommunen Karlsøy, velger hun steil front mot fiskerne.

Det hører med til bildet at det i forslaget fra regionrådet er foreslått lukka anlegg ved et par lokaliteter av de 18. Samtidig hevdes det i planbeskrivelsen deres: «En kystsoneplan kan f.eks. ikke legge føringer for hvilken teknologi eller produksjonsvolum fremtidige akvakulturanlegg skal kunne ha.» Hvordan skal man forstå dette? Kan aktøren påberope ulovlig krav etter at de har fått lokaliteten, og så etablere åpent anlegg likevel? Påstanden om ulovlighet er heller ikke rettsprøvd, og svært omstridt. Fylkeskommuners og kommuners håndtering av dette er som regel helt uten troverdighet.

Ett av problemene Jensen peker på, er at villfisk beiter på pellets av laksefôr under merdene. Resultatet er at en del av fisken de lever av kommer fôrsprengt om bord, og dermed av dårligere kvalitet. Det er mange yrkesfiskere, mottak og kystfolk enige om. De oppdrettsfinansierte forskerne hevder derimot at pelletsfisk er en delikatesse.

Fiskefangster fulle av pellets er stadig meldt i mediene og ellers. Nofima har brukt noen år på å påstå at bare gubber over 60 år er opptatte av smak og kvalitet hos pelletssei. Men de er ikke blitt mindre ivrige etter å løpe oppdrettsnæringas ærend, og er nettopp kommet med en helt egen «studie» av pelletstorsk.

Den frikjenner dem også fra å ha dårlig smak og kvalitet. Både fiskere, kvinner og menn i ulike aldre harselerer stort med påstanden for tida, og Råfisklaget sier Nofima konkluderer lettvint. At smaken er som baken er jo en kjent sak. Langt verre er det når forskeren hevder at «fôret inneholder ikke noen medisiner eller noe annet skadelig for verken fisk eller menneske.» Det er rett og slett usant.

I 2019 gikk Naturvernforbundet ut og advarte mot at det omsettes torsk og sei som har spist medisinfôr under merder. Oppdrettsfisken må stå ukevis i karantene etter å ha blitt medisinert eller lusebehandla på denne måten, men ingen tar ansvar for villfisken som får i seg omdiskuterte stoffer på samme vis. Emamektin benzoat er ett av lusemidlene som gis gjennom fôret. Det er gjerne den første behandlinga næringa tyr til ved lusepåslag, og det er svært mange anlegg her i nord som bruker det.

I tillegg er bare et fåtall av nærmere 30 ulike sykdommer innen oppdrett registreringspliktig. Vi vet at noe av dette medisineres, også gjennom fôr. Mattilsynet har valgt å bagatellisere problemet. Nofima går enda lenger, når de hevder at det ikke eksisterer.

I høst kom det ut ei god bok, «Den nye fisken» av Simen Sætre og Kjetil Østli. Boka har fått rosende omtale hos Aftenposten, Dagbladet, Aftenbladet, Dag og Tid, samt flere andre. Et par av omtalene påpeker bokas viktigste poeng, at måten en del politikere, byråkrater og forskningsmiljøer har forholdt seg til bransjen er så langt utenfor det akseptable at det er blitt et demokratisk problem for Norge.

Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge forholder seg med samme arroganse som de har gjort i årevis. Kommunikasjonsdirektør Kristin Langeland hevder det bare er myter som svelges rått, uten å svare konkret på noe av bokas alvorlige innhold.

Alle disse bredsidene fra enkelte ordførere, forskere og bransjen kommer sjølsagt nå som kystsoneplaner rulleres. Herved utfordres lokalpolitikere til å lese «Den nye fisken», og ikke minst dra i bremsen for en oppdrettsvekst ute av kontroll.