Med bakgrunn i den kritikk som er kommet mot styret i Helse Nord og administrerende direktør Cecilie Daae i forbindelse med håndtering av både kreftpasienter og økonomi, vil jeg som observatør/utflyttet nordlending, komme med noen kommentarer til omstillingen som de fire foretakene i Helse Nord er pålagt i 2022.

Historien begynner egentlig i 2020 når administrerende direktør Cecilie Daae blir leder av Helse Nord. Det ble et driftsoverskudd på rundt 380 millioner kroner i 2020. Mye skyldtes at lønnsoppgjøret ble lavere enn forventet. De to foregående år ble overskuddet rundt 200 millioner kroner.

Men kostnadssiden skulle også slankes, med 483 millioner kroner, noe som ikke skjedde, delvis på grunn av pandemien. Nedtrekket av kostnader fant altså ikke sted. Når man kommer tilbake til saken, nevnes et potensiale på 100-200 millioner kroner pr. år som naturlig kutt i kostnader.

Daae uttaler seg i slutten av 2020 (Virksomhetsrapport 11-2020) om at aktiviteten er for lav, inntektene er for lave, samt et større forbruk på kostnadssiden. Hun dro konklusjonen: Dette indikerer at den underliggende driften i foretakene er svakere enn antatt. Det vil si fortsatt høye utgifter som vil være med på å skape underskudd over tid.

I februar 2021 dukker nok et konkret krav opp, nå på 376 millioner kroner, det kan sågar bli mulig å dra ned kostnaden med hele 400 millioner kroner. Dog nevnt med betydelig risiko beheftet, aktiviteten ved Finnmarkssykehuset.

Forventet overskudd på 2021 ble satt til 256 millioner kroner.

Langtidsplan 2022-2025 presenteres i juni 2021 og viser at en forventer at en også i 2022 skal spare 231 millioner kroner og resultatoverskudd samme år settes til 276 millioner kroner.

Her er det verdt å merke seg at Nordlandssykehuset på dette tidspunktet anslår at de kan bidra med vel 20 millioner kroner i nedtrekk av kostnader. Dette har økt til 300 millioner kroner våren 2022.

I februar 2022 er plutselig kravet fra Helse Nord for 2022 økt til 836 millioner kroner. Dog kan konsekvensene av et så stort nedtrekk av kostnader bli tøft, så en vurderer at en kan komme i mål med å redusere kostnadene med vel en halv milliard uten at konsekvensene blir for store. En kom ikke i mål med nedtrekket i 2021 (etterslepet var på 273 millioner kroner).

Regnskapet for 2021 har også endt med et negativt resultat (-51 millioner kroner pr. november 2021), mens forventet som nevnt var et stort overskudd.

Fra juni 2021 til februar 2022, har altså kravet til nedtrekk fra Helse Nord til foretakene økt formidabelt. Dette forklares med at de drar med seg manglende omstilling fra 2021. Resten relaterer seg til smellen i byggerier i Nordlandssykehuset og at en ikke har klart å ta ned et betydelig antall faste stillinger etter covid-pandemien. På den annen side sees en stor pågående rekrutteringskampanje i disse dager i aviser og på web til jobber i de fire foretakene.

Hva nå? Utover i 2022 er resultatene som dukker opp i foretakene (-82 millioner kroner pr. april ifølge virksomhetsrapport 04/22), sett opp mot nok et forventet stort overskudd i 2022 (276 MNOK), særs røde.

Virkelig nedtrekk av kostnader har, som jeg kan se pr. april, en besparelse i størrelsesorden rundt 50 millioner kroner. Finnmark kan jeg ikke finne tall for, websiden er nede når dette skrives.

Her er det verdt å merke seg at UNN nå tror de kan trekke ned kostnadene med 154 millioner kroner mai-desember for å kompensere for negativt budsjettavvik i første tertial. Ved begynnelsen av året trodde de på 90 millioner kroner i besparelser.

Det er mange regneark som er laget med tiltak og optimistiske styrer som rapporterer at tallene vil komme til å balanseres utover høsten. Det er svært mange tall, og tallene for de samme områdene varierer mye over tid. Det tilsier at hva som er den reelle besparelsen, er uklart.

UNN har nå meldt om en prognose som viser et negativt resultat på 120 millioner kroner ved årets slutt.

Jeg vil som barnefødt helgelending mene at etter denne gjennomgangen så må Helse Nord nå konsentrere seg om å få byggeprosjektene som de holder på med sluttført (Narvik har nå meldt om overskridelse). Videre må de få Åsgard bygd på en fin måte, ref. helseministerens vektlegging av rus og psykiatri.

Jeg kan ikke se at de arbeidsoppgavene Helse Nord og den økonomiske virkeligheten de nå befinner seg i, kan strekke til for å få bygd et nytt sykehus på Helgeland.

For å få tallene i balanse må en passe på at pasienter blir behandlet, at de kommer til sykehuset når de har time, at de ansatte kommer på jobb, og sørge for at Åsgard blir landets beste psykiatriske sykehus.

Styreleder og administrerende direktørs ansvar er å få med seg de unisone tilbakemeldingene med bekymringer rundt den negative utviklingen i økonomien.

At det hamres igjen og igjen på at til høsten skal alt bli bedre, betyr ikke at det er en vedtatt sannhet!