Ser i avisa at Arne Holm er ute og hyller bompengene som er innført i Tromsø, og sammenligner bompengene med en kopp kafékaffe – som for øvrig koster omtrent det samme som en pose 250 gram kaffe i butikken.
Jeg kan orientere om at det ser ut til jeg som pensjonist uten kjøreforpliktelser kommer til å betale ca. 2.500 kroner i bompenger for et år.
Jeg syns ikke det er spesielt dyrt, så hvis det bare hadde vært for min egen del så hadde jeg ikke vært med i kampen mot bompenger.
Bompengene er den største enkeltskatten som er innført i Tromsø, og er beregnet/budsjettert til å kreve inn 300 millioner kroner hvert år, og som tilsvarer mer enn all eiendomsskatt totalt i Tromsø kommune.
Til sammenligning så kan de som av forskjellige grunner bruker bil til og fra fritidsaktiviteter og som i tillegg kjører til og fra arbeid i 30-kronerstaksten bli belastet med et helt annet beløp.
Denne gruppen kan faktisk få kostnader som er 10 ganger mer enn mine bompengeutgifter.
Det som i tillegg gjør bompenger ekstra utfordrende for dem med lav inntekt og dårlig økonomi er at elbilen, som har mulighet til å kjøre nesten gratis fordi den ikke bruker drivstoff og halv bompengetakst, i de fleste tilfeller er utenfor økonomisk rekkevidde.
Årsaken til det er at det er nesten umulig å finne billig, brukt elbil, i motsetning til fosilbilene som er tilgjengelig i nærmest alle prisklasser.
Det som for meg virker direkte skremmende er at denne bompengeskatten til de grader er med på å øke forskjellene mellom fattig og rik i Tromsø kommune.