Fjoråret ble nok et rekordår for norsk sjømatnæring målt i eksportverdi, men hele tre fjerdedeler av veksten kan forklares med kronekursen.
Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for nærmere 172 milliarder norske kroner i fjor, en økning på 14 prosent. Samtidig svekket krona seg med 13 prosent mot euro, den viktigste eksportvalutaen for norsk sjømat.
Målt i mengde falt eksporten med 5 prosent. Fordi verden behøver flere sunne proteiner med lave klimagassutslipp, er det avgjørende at vi også evner å øke eksportvolumet. Med ny verdirekord blir sangreferansen allikevel «Record Year» av den amerikanske countryartisten Eric Church. Valget av den amerikanske artisten viser også til den kraftige eksportveksten til nettopp USA.
Totalt ble det eksportert laks for 123 milliarder kroner i fjor, en økning på 16 prosent. Målt i mengde falt eksporten og slaktevolumet med to prosent. Nedgangen kommer til tross for en økning i smoltutsettet og illustrer at næringen har biologiske utfordringer.
Fersk laks med hode var den største produktkategorien av laks med en verdi på 91 milliarder norske kroner. Snittprisen var 93 kroner per kilo, den høyeste som noen gang er registrert. Polen og Danmark var de største eksportmarkedene foran Frankrike og Nederland. Det illustrer viktigheten av Europa. Polen er et foredlingsmarked, mens Danmark er et transittmarked for laksen på vei til europeiske forbrukere. Frankrike er primært et konsummarked. Nederland er både transport, foredlings og konsummarked.
Selv om Europa er vårt største laksemarked, fortsetter trenden med at en stadig større andel av laksen eksporteres til markeder utenfor Europa. I fjor vokste eksporten til markeder utenfor Europa med 17 prosent, mens eksporten til Europa økte med 15 prosent. De største markedene utenfor Europa var USA, Kina, Sør-Korea og Japan. Markedene er viktig fordi laksen oppnår høyere priser her enn i Europa.
Den nest største produktkategorien for laks var fersk filet, hvor oversjøiske markeder som USA og Japan var de største markedene foran Frankrike, Polen og Sør-Korea. Filetering er særlig viktig for å redusere transportkostnadene og klimagassutslippene i flyfraktmarkeder. På sikt er det viktig å tilpasse både produktet og transportmetoden, slik at klimagassutslippene reduseres ytterligere.
Totalt ble det eksportert torsk for 12,2 milliarder norske kroner i fjor, nesten identisk med året før. Målt i euro falt eksportverdien med 11 prosent. De største produktkategoriene var klippfisk og fryst torsk. Portugal var det største markedet for klippfisk av torsk, mens Storbritannia var vårt største marked for fryst torsk.
Eksporten av fryst råstoff har fått mye oppmerksomhet i media i høst. Totalt ble det eksportert 51.000 tonn fryst torsk i fjor, en nedgang på 23 prosent. Størst er nedgangen til Kina. Til sammenligning ble det eksportert 33.000 tonn fersk torsk, en nedgang på 21 prosent. Det viser at det også er en betydelig eksport av fersk hel torsk. Samtidig viser det at når kvoten faller, er nedgangen i eksporten av hel fisk større enn for bearbeidet fisk.
Totalt ble det eksportert makrell for 6,7 milliarder kroner i fjor, en økning på 7 prosent. Aldri før har verken eksportinntektene eller førstehåndsverdien av makrell vært høyere. Fordi volumet falt med 13 prosent, var det høyere priser per kilo som løftet verdien. Igjen var Asia det største og viktigste eksportmarkedet for norsk makrell, med Japan og Sør-Korea som de største enkeltmarkedene.
Eksportverdien av sild endte på 4 milliarder i fjor, til tross for en nedgang i eksportert mengde på nesten 20 prosent. Økning kommer på grunn av høyere priser, samt økt filetandel. Høye priser på fiskemel og olje førte til et fall i eksporten av fryst rund sild, mens eksporten av sildefilet økte med 5 prosent. Det forteller at filetmarkedene har størst betalingsevne og vilje for sild, mens rundsildmarkedene møter tøff konkurranse fra produsentene av fiskemel og fiskeolje i perioder med høye priser på mel og olje, slik tilfellet var i fjor.
Det største markedet for fryst rund sild var Egypt, men de største filetmarkedene var Polen, Litauen og Tyskland. Med et forventet fall i kvotene på norsk vårgytende sild på rundt 30 prosent i år, vil trenden med økt filetandel fortsette. Avskjære fra filetproduksjonen blir til ingredienser i laksefôret og er et eksempel på sirkulærøkonomi.
Totalt ble det eksportert sei for 4 milliarder kroner i fjor, en økning på 9 prosent. Klippfisk er den viktigst produktkategorien for sei, med Den dominikanske republikk, Republikken Kongo og Brasil som største marked. Prisen økte med 6 prosent. Fordi Brasil med sin store befolkning og lange tradisjoner for konsum av klippfisk representerer et betydelig vekstmarked, er det positivt at eksporten hit økte med hele 25 prosent i fjor.
Fjoråret ble nok et rekordår for norsk sjømatnæring, allikevel er ikke alt rosenrødt. Laksenæringen har fortsatt betydelig biologiske utfordringer. Likeledes medførte perlesnormaneten økt dødelighet i fjerde kvartal. I pelagisk sektor er markedet sterkt, men næringen har utfordringer knyttet til forvaltningen av både norsk vårgytende sild, makrell og kolmule.
På samme måte som laksenæringen må løse sine biologiske utfordringer, må kyststatene i Nordøst-Atlanteren bli enige om en bærekraftig forvaltning av de pelagiske bestandene. I hvitfisksektoren er fangstinntektene fra torskefisket forventet å falle videre i 2024 og 2025, slik de gjorde også i 2023. Vi må tilbake til krisen i verdensøkonomien tidlig på 2000-tallet sist gang fangstinntektene falt tre år på rad.
Mat fra havet er en framtidsrettet proteinkilde. Eksportverdien av norsk sjømat vil derfor fortsette å øke. Rekorden i fjor vil derfor bli slått i løpet av kort tid. Framover er det viktig at også eksportvolumet øker, fordi verden behøver mer sunn og bærekraftig sjømat.