I begynnelsen av februar var Frode Følstad på handletur på Jekta Storsenter med sine tre barn, da en eldre mann kom bort til ham og lirte av seg rasistisk eder og galle. Nå har mannen fått en bot på 12.000 kroner for sine hatefulle ytringer.

Det er helt på sin plass.

Mannen i 70-årene skal foran Frode Følstad, som er født på Sri Lanka og oppvokst i Vadsø, ha sagt at «det er vel den norske stat som betaler». Og videre bedt Følstad om å «reise tilbake til hjemlandet sitt», nærmere presisert som «Afrika».

Saken vakte stor oppmerksomhet og engasjement i lokale medier, i sosiale medier og blant folk. Gjennomgangstonen var at dette er noe vi ikke ønsker at folk skal oppleve. Støtten til Følstad var både overveldende og betimelig.

Ytringsfrihet er utvilsomt et helt grunnleggende demokratisk prinsipp. Det handler om individets frihet til å uttrykke sine meninger i det offentlige rom, men også om at samfunnsutvikling forutsetter utveksling av ulike syn og brytning av ulike stemmer. Det er særlig de ytringer som utfordrer og provoserer vi med dette ønsker å verne om retten til å postulere muntlig eller skriftlig, vel å merke innenfor noen rammer.

For ytringsfriheten er overhodet ikke absolutt. Mannen som kom med sine hatefulle ytringer på Jekta i begynnelsen av februar, er nå bøtelagt for brudd på straffelovens paragraf 185, en av flere paragrafer som begrenser den generelle ytringsfriheten. Den kalles ofte noe upresist «rasismeparagrafen», men har som hovedmål å beskytte flere minoriteter – ved å forby diskriminerende eller hatefulle ytringer rettet mot noens hudfarge så vel som etnisitet, religion, livssyn, seksuelle legning eller funksjonshemning.

Gjennom årene har enkelte samfunnsdebattanter tatt til orde for å få fjernet loven, og begrunnet dette med at loven både er frihetsbegrensende og overflødig. Symptomatisk nok er de mest ivrige eksponentene for å fjerne paragrafen de som selv ikke tilhører noen minoritet, som følgelig ikke kjenner diskrimineringen på egen kropp og sjel.

Grenseoppgangen mellom ytringsfriheten på den ene siden og vern mot hatefulle ytringer på den andre, er slett ikke uproblematisk, men etter vår oppfatning er det nødvendig å verne minoriteter mot grovt krenkende ytringer som er egnet til å undergrave enkelte gruppers menneskeverd.

Dels skal ikke enkeltmennesker som Frode Følstad måtte tåle hatefulle, rasistiske ytringer. I et samfunnsperspektiv er det dessuten viktig at man sikrer et bredt spekter av stemmer i det offentlige ordskiftet. Dersom minoriteter velger ikke å ytre seg i frykt for å bli møtt med hatefulle ytringer, vil det i seg selv bidra til en svekkelse av den brede samfunnsdebatten.

Påtalemyndigheten har lagt til grunn at 70-åringens uttalelser var diskriminerende og et rent personangrep på en enkeltperson grunnet hudfarge. Det påpekes også at ytringen ble fremsatt på et offentlig sted der en rekke mennesker var samlet.

Følstad selv opplever at boten på 12.000 kroner er for liten. Det er forståelig innvending fra en som helt uforskyldt er blitt forulempet foran sine barn. Etter vår oppfatning er det viktigste med denne saken likevel det klare signalet om at rasistisk oppgulp ikke bare er ugreit, men at det faktisk er straffbart.