2016 blir et vanskelig år for avisene. Slik det var det i 2015. Og 2014. Og 2013. Og 2012. Og så videre.

I fjor mistet Norsk Journalistlag 283 medlemmer, og bare siden 2008 har medlemsmassen i Norsk Journalistlag gått ned med 15 prosent. I 2016 planlegger de største mediehusene ytterligere 250 nedskjæringer. Enda godt vi har bloggeren Sophie Elise.

«Men kommer det aldri gode år i avisbransjen, lenger?», kan man naivt spørre. Dessverre er det slik at de gode årene er nå. Om 10 år vil det være betydelig verre, uansett hvordan man snur og vender på det. Mange har spådd at vi kommer til å se med glede tilbake på denne perioden – hvor avisene var i stand til å drive journalistikk på et så vidt høyt nivå. Selv om rasjonaliseringene i starten også førte positive ting med seg, nærmer man seg drastisk et punkt hvor det er nødt til å ramme hovedproduktet.

Det er rett og slett ikke mulig å dekke alt like godt, når staben nærmer seg en fjerdedel av det den var, slik tilfellet er i flere hovedstadsaviser. Og da går det gjerne ut over den ressurskrevende journalistikken – sakene som ikke bare er tant og fjas.

Trenden ser ut til å fortsette. Både VG, Bergens Tidende, NRK, Aller-konsernet og Dagbladet skal slankes. Administrerende direktør og sjefredaktør i VG, Torry Pedersen, sier til Klassekampen at bransjen står overfor «signifikante endringer i årene fremover». På et foredrag i Norsk Redaktørforening brukte han også ordet «Fimbulvinter», for å beskrive situasjonen vi er inne i. Fimbulvinter er i norrøn mytologi den harde vinteren som kommer forut for ragnarok, etter tre år med mannemord, og som gjør ende på alt levende på jorden. Lyse fremtidsutsikter, med andre ord.

Rent teknisk er det slik at det år for år vil bli nedgang i salg av papiraviser. Digitalt har man ikke helt lykkes å få folk til å betale for å lese avisen, og det gjør at man mister inntektene fra bladsalget, ett av de to økonomiske benene man sto på. Tidligere var det slik at de digitale annonseinntektene i alle fall økte, men nå står man overfor et dramatisk skifte også der. I 2015 opplevde man for første gang at disse fikk en smell. Dette kom selvsagt i tillegg til fallet i opplag og annonser på papir. «Faktisk har vi hatt en betydelig nedgang i digitale inntekter i 2015, sammenlignet med året før», sier Torry Pedersen.

Lokalavisene har, bank i bordet, foreløpig vist bedre overlevelsesevne i konkurransen med Facebook, Google og andre aktører som kan tilby medieinnhold, og merker ikke dette i samme grad ennå. Men mye tyder på at krisen om ikke lenge vil ramme her også.

Og hva vil det få å si for leserne? Jo, innholdet vil i større grad bli klippet ut og kopiert fra andre steder, slik vi er vant til fra bloggverden. Alt som er mer energikrevende enn overflatisk nyhetsproduksjon, vil prioriteres ned. Kun de absolutt største hendelsene innen kultur og sport vil bli dekket. Gravejournalistikk blir en ting fra fortiden. Det er også en stor fare for at kommersielle krefter vil komme til å legge føringer for hva som skrives.

Les derfor din lokalavis med andakt og ærefrykt. Forbann aldri når vi havner i plumphetens grøft. Og vær sjeleglad hver gang vi gir deg avslørende skup, så som «måsen Oskar», som banker på vinduet for å få en godbit (!) eller «Dobbel Dusch-mannen» Jo-Are, som har sverget til den berømte dusjsåpen i 25 år.