Mandag var i så måte en mørk dag for dem som fra før mente at fremtiden ikke ser lys ut. Regjeringen lyste mandag ut 102 nye leteblokker for olje, hvorav 93 av dem er i Barentshavet.

Visene vi er blitt vant med å høre fra petroleumslobbyen har alle samme refreng, og det er at dette er helt nødvendig, skal vi klare å opprettholde velferdsstaten Norge. Er du ikke for dette, er du mot Norge.

Du burde nesten nektes å feire 17. mai eller holde med de norske ski- eller håndballjentene. Da skjønner du nemlig ingenting.

Uten en ekspansiv og aggressiv leteaktivitet etter nye felt, kommer Norge til å dras rett ned i dragsuget. I løpet av noen få tiår kommer Norge til å bli et begredelig konkursbo uten noen fremtid. Samtidig snakker ansvarlige politikere, de som er ansvarlig for det samme rotteracet mot mer olje og mer gass, om et grønt skifte. Man kan bli fargeblind av mindre.

Én sak er at man nå går på oljefest med lerka full av imaginær olje, olje ingen foreløpig har sett, og endatil olje vi per nå ikke vet om vil lønne seg den dagen den eventuelt begynner å piple opp på noen plattformer der ute i det ugjestmilde Barentshavet.

Hvis vi holder fiskeriene helt utenfor her, som jo er temmelig overbærende sett med grønne øyne, er det likevel snodig å se en regjering som gasser på og intensiverer oljeletingen i Arktis, et havområde Canada og USA i fjor skrev under på at de skulle begrense oljeaktiviteten i.

Ikke vi. Parisavtalen er for pessimistiske feigluser. 30 av de 102 blokkene er forresten sentrert rundt Bjørnøya, også kjent som Europas største fuglefjell.

Vi kan jo selvsagt bare drite i livet rundt Bjørnøya; fugler, isbjørn og andre uvedkommende innvandrere som per nå okkuperer disse områdene på lånt tid. Ja, la oss nå gjøre det.

For det er penger dette handler om, og man kan jo kjøpe det meste for penger, og hvem vet, kanskje alle sjøpattedyrene og fuglene for lengst er drept av plast og klimaødeleggelser innen den tid, så slipper vi uansett å bekymre oss for dem?

Det er jo bare virkelighetsfjerne hippier, samt de aller fleste forskere i verden, som mener at klimaendringer har noen verdens ting med petroleumsindustrien å gjøre.

Men selv med penger som den absolutt eneste verdien her, er utlysningen av disse leteblokkene et studie i en positivitet som bør gjøre selv den minste misantrop pinlig berørt. Bare letingen vil kunne koste norske skattebetalere et tresifret antall milliarder, og den olja som kommer opp er ikke engang garantert å være lønnsom når den tid kommer.

Hva oljeprisen kommer til å være den dagen vi begynner å pumpe, er det ingen som vet, som følge av en haug variabler. Amerikansk skiferoljeproduksjon, overgangen til grønn energi, stadig bedre batterier, krig eller fred på jord er bare noen av dem.

Ingen vet hva prisen er i 2020. Ikke i 2040 heller. Etablerte analysebyrå opererer med helt forskjellige spådommer. For det er jo ren gjetting.

De som er sikre på at dette blir lønnsomt kan jo da bare sette alle sine private sparepenger på at dette går bra. Dessverre får du ikke skrevet investeringene dine av på skatten, slik letefirmaene får, om du tryner med hele veddemålet. Det er, tross alt, forskjell på folk.

Vi bør dessuten folde våre hender og håpe at det ikke blir overskridelser på noen av feltene. Bare Goliat-feltet alene har nå nesten 20 milliarder i overskridelser. Milliarder, altså. I overskridelser. Kanskje bare uflaks og et simpelt engangstilfelle, hva vet jeg? Man kunne uansett sikkert forsket seg frem til mye artig og nyttig med slik liten klunk med penger.

At Barentshavet representerer de villeste værforholdene på verdenshavene, med polare lavtrykk, totalt mørke store deler av året, og store mengder is på oppisket hav, er en annen sak.

Hva dét vil medføre av utfordringer får tiden vise. At det minsker risikoen er det få som tror. Bare spør de som skal fly helikopter. Hadde verdens største stamme av skrei – som til daglig bor i de områdene – vært i stand til å snakke, kunne vi også spurt hva de synes.

Takk og lov holder de kjeft der nede, mens de klør seg nervøst i skjegget. Og det blir dessuten stadig mer ekstremt vær, ifølge de fleste forskningsmiljø som en direkte konsekvens av menneskeskapte klimaendringer.

Men herregud. «Nå må vi bare kjøre på», som Norges olje- og energiminister Terje Søviknes sa så sent som mandag. Mannen som representerer et parti der flere av medlemmene ikke tror vi mennesker er skyld i noen verdens ting, og artig nok det eneste partiet som har ordet «fremskritt» i partinavnet sitt.

Det finnes nemlig ikke ekstremt dårlig fremtid, eller menneskeskapt vær. Det finnes bare ekstremt gode skylapper.

Heldigvis har vi flere strenger å spille på. Ikke bare har vi den reneste oljen i verden, norsk olje og gass er som kjent så ren at den nesten ikke forurenser, og hadde bare hele kloden gått på dette, ville alt vært såre vel. Selv norsk kull er jo renere enn kinesisk kull.

Nå har vi dessuten også begynt med biodiesel, altså drivstoff laget av landbruksprodukter, mat er det jo nok av her i verden, og der har vi allerede nådd målene som ble satt for 2020, om at 20 prosent av drivstoffet i landet skal være biodrivstoff. Plump symbolpolitikk eller ikke, det viktigste er å nå fastsatte mål.

At det meste av dette viser seg å bli laget av palmeolje er jo litt dumt. Her har vi akkurat kvittet oss med den i Kvikk Lunsj og After Eight, så kommer den forbanna rakkeren tilbake og renner ned i drivstofftankene våre.

Hvor er Sophie Elise, kåret til en av de mektigste kvinnene i norsk media, når vi virkelig trenger henne? At det går med masse regnskog for å lage denne verstingen av planteoljer er jo veldig dumt. Regnskogfondet er veldig opptatt av dette.

Heldigvis bruker Norge flere milliarder i året på å støtte arbeid for å forhindre hogst av regnskog. You win some, you lose some.

Det er ikke lett, dette grønne skiftet. Mens Trine Skei Grande og Venstre jubler for at de sitter på en imaginær ergometersykkel på vegne av Norge, kjører regjeringen de støtter jetfly på første klasse, med flyseteavgift betalt av oss.

Selv om de skal bruke en billion på vei. Ikke på tog. Ikke her oppe i hvert fall. Det er nemlig så naivt med jernbane i Nord-Norge.

Og naive grønnskollinger ønsker jo ingen av oss å være.