Valgkampen inn mot høstens valg er allerede i gang. Landsmøtene til alle partiene er over og strategiene for de respektive partiene rulles ut.

Retorikken i debattene har strammet seg til de siste årene. Beskyldninger og tendensiøs stigmatisering av politiske motstandere har blitt mer vanlig, fra begge sider av de politiske aksene, og med sentrum med på laget.

Å snakke om egen politikk er noe alle partiene og politikerne bør bestrebe, heller enn å falle for fristelsen til å slenge dritt om de andres politikk. Dessverre er det mye som tyder på at det motsatte vil være tilfelle.

Siv Jensens famøse ord om at «Nå skal vi knuse de jævla sosialistene» har rett nok blitt tatt ut av sin sammenheng, og har, godt hjulpet av krigstyper i mediene, blitt lagt i overkant mye vekt på. Det var ikke ei setning fra hennes offisielle landsmøtetale, men ord som ble servert i det man har kalt «en fleipete tone» under middagen. Riktignok med masse journalister til stede.

Hadde ordene utelukkende falt der og da, og det hadde blitt med det, ville det vært god grunn til å be motstandere besinne seg og roe ned dramatiske utlegninger om krenking og såret stolthet. Vi skal forlange anstendighet, men vi skal også tåle og romme mye.

Likevel er det merkelig å se hvordan Fremskrittspartiet i dagene etterpå bare gir de mest mistenksomme og kritiske røstene vann på mølla, og gode, reelle poeng.

Når justisminister Jøran Kallmyr (Frp) holder en tale på selve frigjøringsdagen, en dag der vi feirer våre veteraner og der vi står samlet som nasjon og markerer vår frihet, kan han ikke misbruke sin stilling og en slik anledning til å slenge dritt om politiske motstandere.

«NATO ble opprettet i skyggen av den gryende trusselen fra kommunistregimet i øst. Den kalde krigen var preget av ideologiske motsetninger. Demokrati mot diktatur. Frihet mot kommunisme og sosialisme», sa justisministeren i sin tale. Det er et grovt overtramp. Under radio- og TV-programmet Dagsnytt Atten torsdag hadde han muligheten til å beklage uttalelsene, men gjorde heller galt til verre.

«Alle som kan historie, vet at jeg siktet til sosialismen i Sovjet under Stalin». Det er tydelig at historie ikke er Kallmyrs profesjon, for dette ville stått til stryk på ungdomsskolenivå.

Dagen etter går Frp-toppen Christian Eikeland (fylkesleder i Agder) ut i et kommentarfelt på Facebook og tar justisministeren i forsvar, med utsagn så drøye og ufine at det vekker avsky i norsk offentlighet.

«Mye av det sosialistene fronter i dag minner om Hitler», skriver han, og nevner miljøpropaganda, monopol og statlig kontroll som valide eksempler. Etter først å ha nektet en beklagelse, kom han til slutt på banen med en unnskyldning.

Å klistre politiske motstandere til nazismen, såkalt «hitling», er noe av det mest nedrige man gjør. Når det kommer fra representanter av et parti som selv føler seg berettiget krenket av å få rasisme-, fascisme- og nazistempel kastet etter seg, ser det ekstra forunderlig ut. Slikt bør man holde seg for god for.

Dermed kan man danne seg en oppfatning om at Siv Jensens utsagn om å «knuse de jævla sosialistene» nå er en del av et tiltenkt taktskifte til hvilken retorikk man ønsker den kommende valgkampen skal være i. Det får vi i det lengste håpe at ikke er tilfelle.

Vi har sett hvor uanstendig og lite etterrettelig USAs president har oppført seg i den amerikanske offentligheten. Slikt bør vi unngå i Norge, uansett hvilken politisk tilhørighet man har.