50.000 liter vann forsvant hver eneste dag i et knøttlite hull, uten at noen klarte å finne det. Bassenget måtte rett og slett tappes for å komme til bunns.

Og selv om lekkasjen ble funnet, står den største lekkasjen ennå som et stort, endeløst hull i bakken. Nemlig de hundrevis av lekkasjene i budsjetteringa av badet. For hvert år som har gått, har prislappen vokst i ekspressfart, og Tromsøbadet har endt opp med å bli et eksempel til skrekk og advarsel for resten av Kommune-Norge for hvordan forvalte midler i dyre prestisjeprosjekt.

Opprinnelig skulle badelandet koste 500 millioner, men i 2014 var de «kvalitetssikrede» kostnadsberegningene på 600 millioner kroner. I dag er regninga på én milliard kroner, nesten en dobling av kostnader på fem år.

Estimatene om antall besøkende ble i vår kraftig nedjustert, fra budsjettering med 250.000 årlige besøkende til 180.000 årlig besøkende.

Næringsforeninga i Tromsø stilte spørsmål ved anslagene tilbake i 2013, men ble da avvist kontant. Konsekvensene er at badet i april så for seg et årlig underskudd på 12 millioner kroner, grunnet lavere billettinntekter.

Kommunen har i byggeperioden brukt over hundre millioner på konsulenter, og den nye ledelsen ved badelandet mener det bygges altfor få parkeringsplasser for besøkende til at badet økonomisk går rundt.

Gjelden kommunen får knyttet til badet, vil utgjøre en post på kommunens driftsbudsjett på 60 millioner årlig i renter og avgifter. Og det er før kommunen må dekke opp eventuelle underskudd for bassenget.

Tromsøbadet driver i disse ukene med prøvebading før den offisielle åpningen 24. august. Badeanlegget blir utvilsomt et positivt tilskudd for både barn, unge og svømmeglade i Tromsø. Vi trengte et nytt badeanlegg.

Men Tromsøbadet vil også stå som en påminnelse for både velgere og politikere om hvor galt kommunale gigaprosjekt kan gå, når de politiske ambisjonene blir større enn det kommuneøkonomien tåler.