Ei uke etter den ble vedtatt videreført, har altså Tromsø kommune nå bestemt seg for å oppheve den. Det virker fornuftig. Det har vært delte meninger om denne lokale bestemmelsen har vært en korrekt avgjørelse eller ikke, og det finnes gode argumenter på begge sider. Likevel er det grunn til å påpeke at det er helsefaglige råd som ligger til grunn fra myndighetene i Tromsø, både ved innføringa og opphevelsen.
Noe av det mest frustrerende med hele pandemien er at en hel verden står overfor en situasjon der spørsmålene er betydelig flere enn de opplagte svarene. Hva som er rett og galt blir derfor en kunnskap som blir til underveis, og der myndigheter, medisinsk ekspertise, helsepersonell og folk flest prøver å navigere seg gjennom det, og der det å skape færrest mulige skader på folk og samfunn er et felles mål.
Det ligger mye makt i språk, og med det litt klønete og komiske begrepet «søringkarantene» ble det dessverre skapt et uheldig inntrykk av hva dette var for noe. Er det noe vi ikke trenger nå om dagen, er det et språk som splitter folket, enten man holder til i nord, sør, øst eller vest. Vi står jo sammen om dette, og denne lokale karantenen har utelukkende vært et tiltak ment å begrense smittespredning. Når man nå velger å oppheve den, er det fordi man mener effekten av dette tiltaket nå er vanskelig å dokumentere.
Som kommuneoverlege Kathrine Kristoffersen supplerte under pressekonferansen tirsdag, har det vært en reduksjon i smitte i resten av landet, også i kommuner uten lokale karantenebestemmelser, som igjen kan tyde på at lokale karanteneregler har hatt mindre effekt, og at det derfor nå virket fornuftig å slakke opp. Samtidig forbeholder de seg retten til å gjeninnføre det, dersom dette skulle virke fornuftig på et senere tidspunkt.
I et stort intervju i Bladet Nordlys tirsdag gir også Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT, sin støtte til praktiseringen av de lokale karantenereglene. «Jeg mener Gunnar hadde helt rett da han og kommunestyret gjorde sitt vedtak, fordi smittefrekvensen i Tromsø var tre ganger lavere enn i Oslo. At mange folk kom fra Oslo og opp hit var en teoretisk smitterisiko. Det ønsket Tromsø ikke, og en innførte karantene», slår han fast til avisa.
«Håndter Norge i regioner ut fra smittespredning og sårbarhet, ikke håndter situasjonen som om vi alle bor i Oslo», skrev også Paul Olav Røsbø, leder i Finnmark Legeforening, i en kronikk i Dagens Medisin (også gjengitt i herværende avis). Samtidig har nasjonale myndigheter, også med medisinske vurderinger i bakhånd, ment de lokale reglene har vært feil.
Når denne krisa en dag er over, og vi igjen kan begynne å bevege oss fritt over kommunale, fylkeskommunale og nasjonale grenser, vil vi være beriket med mye kunnskap og erfaring som forhåpentligvis vil være nyttig om lignende situasjoner oppstår i fremtiden. Der er vi ikke riktig ennå, og derfor er det vanskelig å slå i bordet og si at det var fullstendig galt eller udelt positivt at de lokale karantenereglene ble innført.
Vi stiller oss likevel bak Tromsø kommune i måten de har håndtert dette. Årsakene var faglig funderte, de var truffet på bakgrunn av medisinske vurderinger, og hadde lite og ingenting med det tendensiøse begrepet «søringer» å gjøre.