Kommentaren

UiT har gitt seg selv et omdømme-problem

At Roger Ingebrigtsen sier opp en jobb og går til en annen er ikke noe nytt. Han har CV så lang at man trenger flere stresskofferter for å romme den, og er sjelden lenge i noen jobber.
leder

Men han er et navn som tildrar seg mye oppmerksomhet, noe man må anta at UiT også var klar over da rektor Anne Husebekk nylig ansatte ham i et ettårig engasjement som hennes politiske rådgiver.

Nettopp derfor er det så overraskende at Husebekk legger seg rett ned i skyttergrava og peprer løs mot helt betimelige og opplagte spørsmål fra pressen. For det er noe som skurrer i både prosessen og opprettelsen av stillingen Ingebrigtsen nå skal bekle.

I herværende avis blir hun spurt om flere forhold. Om Ingebrigtsen skal være lobbyist. Om hun vet hva lønnen hans blir. Om UiT har etterlyst kundelistene hans fra hans First House, hans nåværende arbeidsgiver. Hvorfor en utlysning til fast ansettelse ble stanset, til fordel for et ettårig engasjement, den samme perioden hun selv har igjen som rektor.


UiT-rektoren ansetter First House-lobbyist Roger Ingebrigtsen

Den tidligere politikeren er ansatt som politikk- og samfunnskontakt ved UiT.



Helt saklige og opplagte spørsmål man vil anta at mange stiller seg, både i politiske kretser, blant folk flest og ikke minst i forskningsmiljøet landet rundt.

Husebekk svarer at Ingebrigtsen ikke skal være lobbyist, men at stillingen har «et snev av lobbyisme» i seg. Kundelistene hans er ikke bare ukjente for henne, hun sier sågar at de ikke engang har spurt etter dem, begge deler temmelig oppsiktsvekkende innrømmelser.

Når iTromsø da kontakter First House og spør, vel vitende om at de ofte opererer med hemmelige kundelister, svarer administrerende direktør Per Høiby at «[…] Roger har ikke jobbet med kunder i utdanningssektoren, eller i randsonen til denne, mens han har vært ansatt hos oss».


UiT-rektoren mener ansettelsen av Roger Ingebrigtsen bør hylles: – En strålende ansettelse

Husebekk husker ikke hvor mye hun gir Ingebrigtsen i lønn. Ingebrigtsen vil på sin side ikke uttale seg om sin nye jobb.


At stillingen ble opprettet som midlertidig forklarer Husebekk med at hun kun har ett år igjen som rektor og at hennes stedfortreder kanskje ikke trenger en egen politisk rådgiver. På spørsmål om hva lønnen hans er, svarer hun at hun ikke er sikker, til tross for at hun selv har intervjuet og ansatt ham.

Samtlige spørsmål er helt på sin plass. Da er svarene i en annen kategori, og det blir bare enda verre når hun tydelig indignert sier «Nå synes jeg du høres kritisk ut», til vår journalist. Pressen bør hylle, altså. Ikke være kritisk.

Det er tydelig at journalistutdannelse ikke er i UiTs portefølje. Hadde det bare stoppet der. I stedet rører hun det enda mer til ved å si «Du må heller hylle ansettelsen av en god person i stillinga», etterfulgt av en tirade om hvor nyttig hun tror ansettelsen kommer til å bli, ikke bare for UiT, men for hele landsdelen.

Om ikke annet fikk Husebekk avdekket for en hel landsdel at behovet for en politisk rådgiver er prekært. Men det er et syltynt halmstrå uten bæreevne. At en rektor for landets tredje største universitet, som huser 15.500 studenter og 3.300 ansatte, der det å fremme kritisk tenking er selve grunnsteinen, kommer med slike uttalelser, er i beste fall komisk og ikke så rent lite urovekkende.

At Roger Ingebrigtsen skal jobbe med UiTs omdømme har også fått flere til å reagere. Roger Ingebrigtsen skal, ifølge Husebekk, påvirke Stortinget, regjeringen og det politiske miljøet. «Med et snev av lobbyisme», som hun sier.


Kommentaren

«Tapet av anstendigheten»

Det skal være mulig å begå tabber og bli tilgitt.


Til tross for at han, etter hva First Houses direktør understreker, ikke engang har jobbet i randsonen av utdanningssektoren, er det likevel en omstridt person vi her har med å gjøre, i det politiske miljøet generelt, og i Arbeiderpartiet i særdeleshet.

I et intervju med Khrono, den uavhengige nyhetsavisen for høyere utdanning og forskning, under overskriften «Tidlegare omstridd Ap-topp blir rådgivar for Tromsø-rektor», går de rett på sak. «I 2012 trekte Roger Ingebrigtsen seg som statssekretær etter at det vart kjent at han hadde hatt eit forhold til ein 17-åring. No er han henta inn som rådgivar for UiT-rektor Anne Husebekk», er ingressen i saken.

Husebekk bekrefter også til avisa at denne saken har vært et konkret tema under tilsettelsen, den har sågar vært diskutert veldig nøye, men at dette skjedde i 2004 og at Ingebrigtsen har forsikret henne om at det ikke er flere slike saker, og at han har beklaget. I det som muligens er ment som en ekstra forsikring tilføyer Husebekk formanende «– Men han er klar over at det ikke er noen toleranse for oppførsel i den retninga».

Til iTromsø sier Husebekk litt kryptisk «Han har også redegjort for sitt liv på en måte som gjør ham til den beste kandidaten». Hva nå enn dét betyr.

At dette er et tema, når noen skal jobbe med omdømmet til en av de største offentlige arbeidsplasser i landsdelen, er ikke unaturlig. Det er vel derfor de har diskutert det veldig nøye også. Noe annet ville vært rart. Når en av landsdelens mest fremskutte politikere, med fortid i fem departementer, valgte å trekke seg på dagen fra alt politisk arbeid, kan han heller ikke forvente at alle bare skal glemme det.

At du har gjort noe dumt i fortiden skal selvsagt ikke gjøre deg utestengt fra arbeidslivet, men det er ikke den som har gjort udådene eller tabbene som selv kan be andre legge dem bak seg. Det er aldri vedkommende som sitter på denne definisjonsmakten.

Og dette er heller ikke noe hemmelig. Det var også en nasjonal nyhetssak, og er det første som kommer opp når du søker opp Roger Ingebrigtsen på nett, og dét før du har trykket Enter. Det er et eget avsnitt om det på hans Wikipedia-artikkel. Og det er selvsagt derfor dette har vært diskutert «veldig nøye» også i ansettelsesprosessen. Fordi det er relevant.

I denne prosessen har derimot ikke Roger Ingebrigtsen gjort noe galt. Han har søkt på en jobb og fått den. Da er det desto større grunn til å spørre seg hva Husebekk og UiT holder på med, både hva angår ryddighet i ansettelsesprosessene og hvordan man håndterer adekvate og saklige spørsmål fra pressen.

Det vi har sett til nå i denne saken står verken til laud eller en svak karakter. Det er blank stryk, og det har allerede gitt UiT et omdømmeproblem.