Smittetallene i Norge er stigende, og det er særlig én gruppe hvor økningen har vært stor – blant unge voksne. Samme tendensen gjelder både i Norge og i England.

Russefeiringa kom så kort tid etter det første koronasjokket at den foregikk forbausende eksemplarisk. I alle fall her i byen. Å tro at man skulle klare å holde samme stramme linje gjennom sommeren også, var kanskje for mye å håpe på.

Ting skled ut. Stadig flere dristet seg til å reise til utlandet. Unge festet og koste seg, lå tett i tett på stranden og møttes i større sosiale lag – i et forsøk på i alle fall å ha noe hygge i dette gudsjammerlige året. Og resultatet har blitt deretter – smittetallet har føket i været blant de unge voksne.

Vi står nå ved starten på studieåret. Studentorganisasjonene har vært fornuftige og avlyst en rekke arrangementer i offisiell regi – deriblant hele det fysiske programmet til Debutuka. Likevel merker utelivet i Tromsø at studentene drar ut i faddergrupper.

I lørdagens iTromsø går Julian Early, som selv arbeider på flere utesteder i byen, og advarer om dette. Han har sett seg lei av at all ansvar om smittevern blir lagt på utelivsbransjen.

«Vi er midt i en pandemi, og så er det ikke satt ut vektere i gatene for å kontrollere at folk følger reglene. Det virker som at det er utelivsbransjen som har hovedansvar for at det ikke blir en alvorlig smittespredning i byen. Vi har fulgt alle regler, men vi kan ikke bære dette helt alene», fotklarer Early.

Det er ikke studentene han retter kritikk mot, Early mener at myndighetene må ta ansvaret for at dette blir kontrollert på ett eller annet vis. Det er et stort paradoks at regjeringen har pålagt alle utesteder å stenge alkoholserveringen ved midnatt, for så å overlate alt som skjer etterpå til tilfeldighetene.

«Det er lett å skrive på nettet at lysløypa på Debutuka er avlyst, men hvem er det som sjekker at studentene faktisk følger reglene, og ikke står og henger i store klynger i gatene etter stengetid? Hvor er de lokale myndighetene? Når kommunen vet at det er fadderuke, kansellert eller ikke, burde det vært plassert en vekter på hver dør, eller en politimann som sier: hei, spre dere», sier Early.

Det er forståelig at studenter, som er unge og nye i byen, ønsker å gå ut og sosialisere seg. Å forvente at de selv skal kunne kontrollere dette med smitte, etter å ha drukket en hel kveld, er i beste fall naivt.

Regjeringa har i stor grad brukt anbefalinger, i stedet for forbud, når det gjelder råd for utenlandsreiser. Det har vært lov til å reise, selv om regjeringen har frarådet dette. Vi kan vel konkludere med at vi ikke helt har vist oss ansvaret verdig.

Skal man trekke noe lærdom ut fra myndighetens håndtering så langt, er det at frivillige tiltak ikke fungerer hvis fristelsen blir for stor. I stedet for et selvpålagt reiseforbud, burde myndighetene før sommeren bare sagt at det ikke var lov til å reise til enkelte land.

Det er selvsagt lett for studenter å tenke at korona ikke helt angår dem, så lenge de stort sett bare omgås andre unge, og viruset først og fremst tar livet av eldre mennesker. Dessverre er det ikke så enkelt å forhindre at noen fra risikogruppen blir smittet av disse unge festløvene. Det er derfor skjødesløshet kan bli så kostbart.

Jeg vil selvsagt ikke ta til orde for at man skal stenge alle barene igjen og innfører portforbud, men en kontrollinstans i gatene etter stengetid – sånn som Julian Early skisserer – hadde nok hjulpet en hel del.

Å tro at problemet løser seg selv er både uansvarlig og naivt.