Lørdag smalt det på ny mellom rasister og antirasister. Utgangspunktet var at den omstridte, islamfiendtlige gruppen Stopp Islamiseringen Av Norge (SIAN) holdt en markering på Festplassen i Bergen. Den foregående uken hadde en lignende demonstrasjon på Furuset ført til sammenstøt mellom politiet og motdemonstranter.

I Bergen endte markeringen imidlertid da SIAN-leder Lars Thorsen måtte fraktes til legevakten, etter at antirasister tok seg forbi gjerdene politiet hadde satt opp og slo ham ned. Thorsen er tidligere dømt til betinget fengsel for hatefulle ytringer.

Opptakene Nettavisen har publisert fra aksjonen er et rystende skue. Etter først å ha kommet med en rekke kraftige provokasjoner, egger SIAN så politiet til aksjon mot antirasistene. De roper «Skyt dem, for faen», og hevder seg samtidig veldig redde for å ikke få ytringsfrihet. Ytringsfrihet for seg selv, vel å merke, ikke for motstanderne.

Det slår en at det ikke er Norges mest velformulerte, politiske stemmer, når en SIAN-aktivist gjennomgående snakker om «etisk norske» i intervjuet, og ikke forstår at det heter «etnisk».

Egentlig burde man le eller synes synd på dem, men når hatet deres blir brukt for å skape redsel og stenge folk ute fra samfunnet, må man ta til motmæle. På den ene siden vil de ha et fritt Norge, på den andre vil de ikke at denne friheten skal gjelde for alle etniske eller religiøse grupperinger.

Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk melder på Twitter at «Å hevde at Muhammed er en falsk profet er ingen ekstrem ytring. Jeg har selv samme oppfatning om ham, og det er faktisk slik den kristne tro betrakter islams profet. Slike synspunkter må det være mulig å ytre i et fritt land, uten å risikere liv og helse».

Jo da, selvsagt skal det være lov til å hevde slikt. Men å koke det hele ned til dette ene standpunktet, blir for enkelt. Det er vel snarere den gjennomgående, rasistiske propagandaen som er problemet. Krav om deportasjon av 250.000 mennesker på grunnlag av sin tro, er rasistisk og ikke forenelig med hvordan de fleste i Norge vil ha det.

Å kalle Moira-barn for «voldspøbler», er ikke annet enn rasisme. Å omtale muslimer som «sharia-troll», det samme. Dette handler ikke bare om det ene utsagnet om at «Muhammed er en falsk profet». Grunnen til at SIAN møter slik motstand handler om deres grunnleggende, ekstreme og hatefulle holdninger. Ikke prøv å ufarliggjøre disse.

Når det er sagt, har jeg ingen forståelse for voldsbruken. Selv om SIANs synspunkter er aldri så forkastelige, mener jeg fortsatt at man skal avstå fra vold som måte å protestere mot dem. Vold kan ikke godtas bare fordi man er sterkt uenig i synspunktene til den det går utover.

På den måten legitimerer man bare at rasister bevæpner seg, og da risikerer vi å få en totalt annen rasistkamp enn vi har i Norge i dag.

Da SIAN hadde en demonstrasjon i Tromsø i august 2019, ble denne møtt med en kraftfull og tverrpolitisk motdemonstrasjon. Byen mobiliserte tusenvis av mennesker, og snudde ryggen til holdningene, hatet og voldsretorikken SIAN forfektet. Ekstra imponerende var det at ordførerkandidatene langs hele den politiske aksen stilte opp. På alle måter fikk Tromsø vist seg fram som den rause byen den er, hvor folk fra ulike kulturer og religioner skal være velkomne og føle seg trygge.

Daværende ordfører, Kristin Røymo, kom med en appell som uttrykte budskapet i klartekst: «Vi kan også møte dem som kjenner redsel for islam med smil og trygghet. Men vi kan ikke møte de som sprer hat og frykt med smil alene. Vi aksepterer ikke agitasjon som skaper avstand. Vi må bygge bruer, ikke skape større avstand. Tromsø aksepterer ikke at mennesker skal bli redde fordi SIAN sprer løgner om islam. Tromsø tar avstand fra alle former for ekstremisme. Kun på den måten sikrer vi frihet for hver enkelt av oss. Trygghet til å leve frie liv.»

Sånn skal det rett og slett gjøres. Tromsø fikk sagt klart fra hva vi mener om saken. Det eneste SIAN bidro til, var å få ytterligere samlet motstanden mot rasisme og hatefull retorikk.

Og ikke fikk organisasjonen masse ekstra PR og sympati heller – som utfallet ble etter bruduljene i Bergen.