Kommentaren

Det er en skam hvis dere ikke snur

Nasjonal skjenkestopp midnatt var en dum idé før den ble satt ut i praksis. Etter å ha sett den praktisert i tre uker, kan man også sette to streker under svaret. Nå må regjeringen komme til fornuft og snu.
leder

Det er nesten ingen bransjer som er uberørt av pandemien, og når man helt mangler erfaring med noe lignende er det sikkert lett å innføre restriksjoner og regler som ikke treffer rett over hele linja. Da må man også være kjapp på å evaluere fortløpende og stoppe tiltak man ser at beviselig ikke virker.

Nye tall fra Folkehelseinstituttet viser at ni prosent av de registrerte smittetilfellene fra de to foregående uker kan spores fra serveringssteder, mens det dobbelte tilskrives private fester. Usikkerhet rundt tallgrunnlaget til tross, er det lite som tyder på at skjenkestopp ved midnatt fungerer slik det er ment.

Undertegnede jobbet i og indirekte i tilknytning til denne bransjen i et kvart århundre, og selv med dette erfaringsgrunnlaget lot jeg meg med jevne mellomrom forundre over nasjonale og lokale myndigheters totale mangel på å skjønne helt elementære mekanismer straks det handler om rus.

Man kan like det eller ikke, men folk her i landet går på fest. Folk liker å ruse seg, og enn så lenge vi er enige om at alkohol skal være lovlig, handler det om hvordan vi skal rigge samfunnet så skadene av fyll og fanteri skal minimeres. Derfor burde det være lett å få skjenkebevilling, og ditto lett å miste den. Slik ville man skrelle bort useriøse aktører, mens de som driver ansvarlig og seriøst belønnes.

Dernest er det å ha skjenking under kontrollerte former den beste måten å håndtere alkoholkonsum, selv om snerpete moralister på venstresiden og kristne pietister ikke liker at det er sånn. Det er jo så mye morsommere å stikke kjepper i hjulene på fest og næring, uansett om det ikke fungerer etter ønsket.

På et seriøst serveringssted er det bartendere som sørger for at både mindreårige og overstadig berusede blir nektet servering. Ordensvakter og ryddevakter (det er gjerne de samme) stopper tilløp til bråk og overser at festen blir praktisert i betydelig tryggere former enn det ville vært på private arrangement. Bord ryddes for glass, folk som sovner av blir geleidet ut og sendt hjem, bråkmakere skilles osv.

I disse dager opprettholdes også et helt annet hygieneregime i serveringsbransjen enn det som håndheves i det private. Det er antibac strategisk plassert ved kasseapparat og bord. Antall sitteplasser er redusert. Kundene får servert drinkene ved bordene, og diverse fiffige betalingsløsninger iverksettes, alt for å minske smittefare. De som jobber i serveringsbransjen er en gjeng som virkelig har lagt seg i selene for å tilfredsstille offentlige krav om forsiktighet og preventive tiltak.

Med redusert kapasitet har flere hatt inntektstap, men likevel har overraskende mange klart å bite seg fast og holde bedriftene sine i live. Bartendere med skrukkete hender av massiv antibac-bruk har gått på jobb, utsatt seg selv for smittefare og servert folk med underskudd på sosialisering. Skjenkestoppen ved midnatt har forverret situasjonen deres. Deres også.

Nå er det en pandemi vi snakker om, og da må man – selvsagt – først og fremst la smittevernhensyn være utslagsgivende for eventuelle tiltak. Hadde skjenkestopp ved midnatt da vært et smart tiltak, hadde langt på vei de fleste, også de som har denne bransjen som levebrød, funnet seg i det. Men det fungerer ikke, snarere heller tvert imot.

I stedet har alle advarslene fra erfarne utelivsbrukere, serveringsbransjen og politiet selv slått til. For festen er ikke over bare for at myndighetene har bestemt at utestedene må stenge døra når vi bikker over i et nytt døgn. Den fortsetter, akkurat som antatt, i privat regi, og nå uten verken ordensvakter, skjenkekontrollører, bartendere eller dørvakter. Eller antibac, for den saks skyld.

Politiloggene fra hver helg forteller om innmeldinger av så mye ordensforstyrrelser at de ikke har sjans overhodet til å rekke over alt. Hva dette har å si for vold, overgrep og overstadige rusopplevelser og skjenking av mindreårige vites ikke, men tallene er neppe bedre på disse feltene heller. Når da innskrenkingen ikke engang hjelper på smittesituasjonen, snarer heller tvert imot, blir det bare enda vanskeligere å skjønne staheten og den sårede stoltheten hos myndighetene, når de insisterer på å vente i flere uker til før de eventuelt gjør endringer.

Folk gjør mye dumt, uansett hvor mye regler man dytter på dem, og når en gjeng lager en «rave-cave»-fest i ei grotte, med dieselaggregat som energikilde, er det selvfølgelig ikke myndighetenes skyld. Snarere føles det som en variant brutal darwinisme er i sving. Heldigvis gikk det noenlunde bra med de fleste ungdommene. At det popper flere private fester der mange møtes, og der kontrollene er elendig, sammenlignet med hvordan det er i serveringsbransjen, er derimot helt på det rene. Og det er ikke komplisert kvantefysikk, men ren og skjær logikk, attpåtil en svært forutsigbar en.

Denne ukloke skjenkestoppen har nå kun næringsfiendtlige konsekvenser for en bransje som fra før er hardt rammet. Ruspolitisk, smittevernpolitisk og ordensmessig er konsekvensene udelt negative. Da trenger vi ikke ytterligere uker med bekreftende statistikk. Dette er en varslet tabbe og nå må myndighetene snu, av hensyn til både smittevern, næringsliv og ren og skjær fornuft.