Man ville ha ropt opp og protestert. Selvfølgelig ville man det. Man ville ha protestert mot selve planene, og man ville ha protestert mot manglende mulighet til å komme med innsigelser eller merknader mot et slikt prosjekt.

Og naturligvis er ikke reaksjonene annerledes på Yttersia enn den ville vært i Tromsø by. Det kan imidlertid virke som om protestropene fra distriktene ikke alltid høres like godt.

Lokalbefolkningen på Yttersia har opplevd vindmøller og oppdrettsanlegg nærmest utenfor stuedøra. Nå har de også opplevd at Troms Kraft, NVE, fylkeskommunen og kommunen har planlagt, befart og utredet et større strømkabelprosjekt – uten at lokalbefolkningen selv har fått anledning til å slippe skikkelig til med sine synspunkter.

Da saken tidligere i år ble sendt på høring ble verken grunneierne eller utviklingslaget invitert til å komme med uttalelser. De fikk heller ikke saken tilsendt da fylkeskommunen behandlet saken. Det er ikke til å undres over at lokalbefolkningen føler seg overkjørt av «øvrigheta». Lokaldemokratiet synes satt til side.

Kort fortalt skal en diger strømkabel legges fra Kvaløya til Nord-Senja. Formålet er å øke strømforsyningen til et nettverk som i dag har for dårlig kapasitet. Den planlagte kabelen strekker seg fra Silsand, først som luftledning, så videre nordover gjennom en omtrent åtte kilometer lang sjøkabel over til Brensholmen, hvor den altså skal kobles på strømnettet.

Spørsmålet er hvor strømkabelen skal graves ned på yttersida av Kvaløya. Fylkeskommunen, Tromsø kommune og Troms Kraft er i diskusjon med NVE om fem ulike alternativer som, uansett hvilket man velger, vil medføre at kabelen vil gå gjennom eiendommen til de samme lokale grunneierne.

Problemet for lokalbefolkningen er ikke kabelen i seg selv. Problemet er at de tydeligvis ikke er blitt tilstrekkelig involvert i prosessen. Mens grunneier og resten av lokalbefolkningen ønsker kabelen lagt gjennom Søvika, mener myndighetene at det er bedre å legge kabelen lenger nord – midt mellom eksisterende bolighus og næringsbygg.

Innbyggerne frykter for en rasering av boområdene sine. Men da fylkeskommunen og kommunen sammen med Troms Kraft og NVE nylig skulle se på de ulike alternativene, skal grunneierne og lokalbefolkningen ha fått beskjed om at de ikke var velkomne til å delta.

Vi skal ikke ta stilling til hvilke av de fem ulike alternativene ved Brensholmen som er best egnet til kabeltrasé. Det har vi ingen forutsetninger for. Men det er jo all grunn til å anta at både grunneierne og lokalbefolkningen med sin lokalkunnskap har de beste forutsetninger for å komme med veloverveide synspunkter på hvor en kabeltrasé vil medføre minst skade.

Da må de lyttes til.

Først da saken nylig var oppe til behandling i kommunes miljøutvalg, fikk det lokale utviklingslaget endelig fortalt kommunen om lokalbefolkningens syn – noe som resulterte i at utvalget stemte for lokalbefolkningens forslag til løsning. Nå skal saken til NVE for endelig avgjørelse.

Ifølge fellesvedtektene for utviklingslagene i Tromsø kommune skal lagene «representere flertallet i bygda og være et kontaktorgan mellom bygda og kommunens politiske og administrative ledelse». Videre skal utviklingslagene «delta i saksbehandlingen og være en høringsinstans i saker av betydning for lokalsamfunnet».

Dersom lokalsamfunnene i distrikts-Tromsø skal kunne fungere og utvikle seg, må de få mulighet til å delta i diskusjonene om sin egen fremtid.