I løpet av 2020 har iTromsø skrevet flere saker om unge mennesker som er funnet omkommet på tragisk vis, og der politiet har etterforsket sakene som narkotikarelaterte dødsfall. Forrige uke kom en ny tragisk beskjed: tre unge tromsømenn er funnet døde.

Også denne gangen kobles dødsfallene til narkotiske legemidler, nærmere spesifikt til tabletter som utgir seg for å være et angstdempende legemiddel med navnet Ksalol, men med et foreløpig usikkert innhold. Selv om noen endelig dødsårsak ikke foreligger når dette skrives, skal de tre mennene, som alle er i 20-årene, ha inntatt samme type tabletter kort tid før de ble funnet døde.

Det er mistanke om at dødsfallene til de tre unge tromsømennene kan være forårsaket av piratkopierte piller. Slike piller kan som kjent inneholde ukjente, og dessuten langt farligere, virkestoffer enn de originale. Virkestoffet kan dessuten ha ulik styrkegrad nærmest fra pille til pille.

Samme dag de tre dødsfallene ble kjent, gikk brukerorganisasjonen Marborg ut og advarte mot livsfarlige tabletter som ble solgt i rusmiljøene i Nord-Norge. Allerede i begynnelsen av oktober beslagla politiet i Harstad 1000 piller av angivelig samme type.

At unge mennesker ruser seg på sterke, reseptbelagte medisiner, er dessverre ikke ukjent for politiet. Det er også godt kjent at det tidvis sirkulerer falske og farligere versjoner av mer eller mindre kjente merker i ulike miljøer.

Kristian Aagaard i Virkelig tok i gårsdagens iTromsø til orde for at politiet bør varsle rusmiljøene gjennom velegnede kanaler så snart de blir oppmerksomme på faren for at spesielt farlige piller er i omløp. Det er forståelig at politiet ikke går ut med såkalt «rusalarm» før de har konkret kunnskap, blant annet fordi slik informasjon bør være korrekt for at rusavhengige skal ta dem på alvor. Samtidig kan det herske lite tvil om at politiet har et ansvar til å opplyse om, og advare mot, mulige dødelige piller som er i sirkulasjon.

Om politiet har gjort tilstrekkelig for å informere rusavhengige i denne saken, kan sikkert diskuteres. Mye tyder på at store deler av rusmiljøet i Tromsø var helt ukjent med den konkrete mistanken til disse pillene, inntil det ble kjent at flere var omkommet trolig som følge av dem.

Samtidig er det på det rene at kjøp av tunge, reseptbelagte medisiner på det illegale markedet slett ikke er begrenset til de kjente rusmiljøene. Som Aagaard beskrev det her i avisen: «Denne typen nervemedisin er blitt populær blant unge streite.»

Med årene er ungdom i stigende grad blitt vant med rusmidler i pilleform. Kanskje spesielt med «Molly» (MDMA, ecstasy), men også andre typer piller som gir ønsket virkning, kanskje i kombinasjon med andre rusmidler.

Ungdoms omgang med tabletter synes i det hele tatt å være økende. Også medikamenter som er kjøpt på helt legalt vis inntas langt oftere nå enn for bare noen år siden: Undersøkelser de siste årene både fra Folkehelseinstituttet og NOVA viser stor vekst i bruken av antidepressiva og antipsykotika, ikke minst blant jenter i midten av tenårene. Også smertestillende og midler mot søvnproblemer øker sterkt blant ungdom.

Utviklingen gir grunn til ettertanke. Før var det vanlig å advare tenåringene i huset mot å drikke sprit – i alle fall sprit av ukjent opphav, gjerne i form av hjemmebrent eller smuglervarer. I dag er det nok like hensiktsmessig å innlede en åpen dialog med ungdommene om inntak av medikamenter. Snakke med barna sine om bruk og misbruk av legemidler i sin alminnelighet, men ikke minst om tabletter man ikke vet sikkert hvor kommer fra, tabletter som lages på et eller annet lugubert produksjonslokale i Øst-Europa eller i Østen.

Falske, reseptbelagte legemidler med ukjent innhold, tilvirket utenfor enhver kvalitetskontroll, men som ved en gitt anledning kan fremstå som fristende – også for den gutten eller den jenta man aldri, aldri trodde skulle teste ut noe slikt.

Piller av den dødelige sorten.