Folkehelseinstituttet (FHI) hadde allerede kommet med sine anbefalinger tidligere på dagen, og regjeringen fulgte opp med å innføre tiltak noenlunde i tråd med disse.
At jula ville kunne føre til økt smitte var også spådd av mange. Med en ny og mer smittsom variant av viruset, samt en jevn økning av det såkalte R-tallet, var ikke dette til å unngå. Tiltakene og anbefalingene var sågar varslet allerede julaften. Derfor burde også innstrammingene som kom søndag vært mulig å komme tidligere på banen med, ikke minst burde kompensasjonsordningene vært tydeligere.
Én av suksessfaktorene for hvordan Norge delvis har lyktes i håndteringen av pandemien, i hvert fall sammenlignet med mange andre land, har vært at folk – mer eller mindre unisont – har stilt seg lydige bak de tiltakene som har blitt innført. For noen har dette vært mer krevende enn for andre.
For utelivet og kulturbransjen har 2020 vært særs utfordrende. Nedstenginger, permitteringer, omsetningssvikt og konkurser har fulgt i kjølvannet, og med de nye tiltakene blinker det nå i alle varsellamper.
At det nå innføres full stopp i skjenking av alkohol, samtidig som det åpnes for fortsatt salg av mat, er noe som rammer hardt. De som selger mat kan selvsagt fortsatt tilby catering og takeaway til kundene sine, men det medfører åkkesom drastiske konsekvenser for omsetning, med påfølgende og uunngåelige permitteringer og et stup i omsetningen. De som ikke har noe kjøkken ser ut til å måtte stenge midlertidig, av åpenbare årsaker.
Tiltakene i seg selv kan selvsagt diskuteres, men alt er nå så usikkert at det er vanskelig for noen å hevde at smittevernet er for strengt. Å ende opp som naiv og etterpåklok har liten verdi. Det som likevel synes unødvendig er at det ikke rulles ut kompensasjonstiltak parallelt med innstrammingene. Det var heller ikke akkurat sånn at tiltakene kom brått på verken myndigheter eller bransjene.
Derfor har man nå en situasjon der mange tusen mennesker over hele landet ikke aner hva som skjer, annet enn at livsverkene og arbeidsplassene deres går en høyst usikker tid i møte. Det samme kan man si når det kommer til undervisningssektoren. At det gikk mot stenging, hjemmekontor og digital undervisning var noe de fleste så komme. At det derimot kunngjøres kvelden før første virkedag vekker berettiget harme og frustrasjon for de involverte.
Når det da stilles spørsmål rundt hvorfor dette ikke ble klart tidligere, kler det regjeringen dårlig at det møtes med nedlatende arroganse fra øverste hold, herunder statsministeren, og attpåtil i sosiale medier. Kommunikasjonssjef i Frp, Kjetil Løset, skrev søndag formiddag på Twitter at det var hensynsløst av regjeringen å komme så sent på banen med beskjed om at studenter, med allerede innkjøpte flybilletter fra sine hjem til der de studerer, nå måtte gjøre vendereis.
Svaret fra Erna Solberg var av det bryske og indignerte slaget: «Dere vet beskjeden ble gitt i går?», skrev hun kort og snurt, noe som skapte bruduljer i sosiale medier. Naturlig nok. En slik nedlatende tone er uklok i en situasjon som allerede er utfordrende for dem det gjelder.
At det må strammes inn, at vi alle må være påpasselige med å etterfølge tiltak, at det nå gjelder å være forsiktige og så videre, hersker det liten tvil om. Men det burde være unødvendig å rulle ut strakstiltak uten samtidig å ha de etterspurte kompensasjonsordningene, og rammeverket for praktisering av dem, klare.