Mens både Tromsø og Harstad kjemper mot lokale koronautbrudd, seiler hurtigbåten mellom de to koronarammede byene med et minimum av smitteverntiltak. Det fylkeskommunale foretaket hevder de ikke har kapasitet til mer.

Nok en gang velger Troms fylkestrafikk å møte kritikk om mangelfulle smitteverntiltak ved å snu hele problemstillingen på hodet: det er passasjerene som må forhindre mulig smittespredning, det er passasjerene som må ta ansvar for sikkerheten. Slik møtes kundenes bekymring for egen helse om bord i busser og båter med et skuldertrekk.

Torsdag fortalte en av hurtigbåtpassasjerene mellom Tromsø og Harstad at hun reagerte med sjokk og undring på det hun anså som manglende smitteverntiltak. Ifølge landsdelsmusiker Erika Toth var båten stappet med mennesker uten munnbind, passasjerer som kunne sette seg hvor de ville og tilsynelatende uten noen form for registrering. Trengselen skal ha vært særlig stor når båten la til kai.

Musikeren sammenlignet forholdene på hurtigbåten med smitteverntiltak på kulturarrangementer, flyreiser og restaurantbesøk. Hun viste til at for eksempel konsertarrangører er nødt til å sørge for tilstrekkelig avstand mellom publikum i fastmonterte seter og nøye registrering av navn og telefonnummer til publikummere, mens man på flyreiser må ha munnbind – noe man fra fredag av også kan være pliktig til å bruke på bussene i Tromsø.

På hurtigbåten var det kun en frivillig og heller dårlig tilgjengeliggjort registreringsordning. Ingen kontroll av avstand mellom reisende på den opptil tre timer lange turen. Ingen anbefalinger eller tilbud om munnbind. «Det var som om alt av smittevern var glemt på hurtigbåten, det var jo ingenting av det der», påpekte Toth.

Svaret fra daglig leder i Troms fylkestrafikk, Kurt Bones, lød som følger: «Vi har ikke kapasitet til å gå rundt å være barnepike».

Det er et hånlig og arrogant svar. Passasjerenes bekymringer skyldes selvfølgelig ikke mangelen på «barnepiker». Bekymringene melder seg fordi passasjerene opplever at smittevern om bord ikke tas tilstrekkelig på alvor, at det ikke legges til rette for smittevern og langt mindre at noen kontroller at medpassasjerene faktisk overholder dette.

Det fylkeskommunale foretaket har utvilsomt en forpliktelse til å beskytte passasjerene sine. Da er det ikke tilstrekkelig å vise til at man har redusert maksantallet på reisende per avgang, og at resten av smittevernet må være passasjerenes eget ansvar. Uansett om man med dette ene tiltaket skulle mene å holde seg innenfor minimumsnormen i veiledere fra nasjonale helsemyndigheter.

Ansvarsfraskrivelse ser ut til å ha blitt standardreaksjonen fra Troms fylkestrafikk når spørsmål om smittevern, eller mangelen på sådan, dukker opp. iTromsø og andre medier har det siste året skrevet flere saker der tromsøfolk har reagert på svært ubehagelig trengsel om bord på bybussene. Svaret fra Troms fylkestrafikk har vært det samme hver gang: Man har ikke kapasitet til å håndtere dette.

Et fylkeskommunalt foretak har altså ikke kapasitet til å sørge for et smittevern som imøtekommer høyst legitime og forståelige brukerbehov. I stedet pekes det på brukernes individuelle ansvar for å forhindre smittespredning. Om ikke annet står dette i grell kontrast til den innsatsen som kreves fra alle andre virksomheter som samler mennesker – private som offentlige.

Vi avisfolk er på ingen måter noen smitteksperter. Det er heller ikke Troms fylkestrafikk, men vi konstaterer at smittevernoverlege Trond Brattland tidligere har uttalt til iTromsø at busspassasjerer må tåle litt trengsel når folk skal transporteres til og fra. Samtidig er det grunn til å minne om Helsetilsynet i sin veileder for kollektivtrafikk slår fast at virksomhetene bør vurdere «forsterkede tiltak» der det kan oppstå trengsel, som ved av- og påstigning, i venteområder, ved billettkjøp og så videre. Helsetilsynet trekker spesielt fram vakter som et eksempel på «forsterkende tiltak».

Det er ikke godt å si om man på alvor har vurdert forsterkede tiltak i Troms fylkestrafikk, sett i lys av at daglig leder Kurt Bones tidligere har valgt å møte slike problemstillinger med at de ikke kan «ha en vekter på hver eneste buss, for så mange vektere finnes det ikke».

Torsdag så altså Tromsø kommune seg nødt til å innføre lokale smittevernregler i forsøket på å stoppe utbruddet den svært smittsomme virusvarianten her i byen. Dagen før gjorde man noe tilsvarende i Harstad. Ifølge smittevernoverlege Trond Brattland er Tromsø og Harstad gjensidig avhengige av hverandres innsats for å få kontroll på utbruddene.

Imens frakter Troms fylkestrafikk folk mellom de to byene – etter alt å dømme uten kapasitet til å gjøre noe som helst mer.