Skulle man være så uheldig at man ikke er blitt innviet i den interne, felles forståelsen av hvordan trafikkmønsteret i denne byen er, ja, da sliter man virkelig i tromsøtrafikken. Skulle man rote seg inn i sentrum som turist, kan man nesten være sikker på at man plasserer seg «feil».
Feil i hermetegn, fordi «feilen» ikke nødvendigvis kan sies å være nettopp det – etter boka. Kun «feil» etter de berømmelige «tromsøreglene».
Er man skikkelig uheldig, og kanskje lite grann uoppmerksom, er det faktisk fort gjort på steder med tre felt i kjørebanen å ende opp i et kjørefelt for motgående trafikk, med de åpenbare farene det medfører. Om man da i det hele tatt skjønner at det faktisk er en vei med tre, og ikke, to felt. For noen linjer i veien er det store deler av året, sommer som vinter, ikke å se. Skilt fins kun på noen ytterst få, utvalgte steder.
Å lete etter skilt og veimerking vil neppe hjelpe om man er på desperat søken etter hvor man skal kjøre eller stå plassert. I de aller fleste sentrumskryssene glimrer veivisningsskiltene med sitt fravær, mens veioppmerkingen enten er fullstendig slitt vekk eller ligger usynlig under is og snø.
Ikke minst er problemet påtrengende i og over Grønnegata – byens hovedgate hva gjelder biltrafikk. Hvor skal man for eksempel plassere seg utenfor Grand om man skal kjøre rett over Grønnegata og videre opp Strandskillet? Er det egentlig to felt i samme retning her? I praksis synes det i alle fall å være det.
I så tilfelle tilsier vel trafikkreglene, slik jeg husker dem, at man skal ligge i det høyre kjørefeltet om man skal rett fram, mens «tromsøreglene» tilsier det venstre. For tiden er det jo ingen oppmerking her som skiller feltene i noen retninger, så at enkelte plasserer seg mer eller mindre midt i er fullt forståelig. Og kanskje er det nettopp det som er riktig?
Og hvordan skal man som uinnvidd egentlig kunne vite at man skal stå i venstre kjørefelt når man kjører sørover Grønnegata og skal rett over Fr. Langes gate? Se på veioppmerkingen, vil noen sikkert nå tenke. Den er jo som oftest – som nå – slitt bort. Og vinterstid er veimerkingen i Tromsø uansett ikke synlig. Igjen er man jo da tilbake til spørsmålet om det er de alminnelige trafikkreglene som gjelder.
Eksemplene er flere. Også for gående, som med knapt synlige fotgjengerfelt i asfalten må driste seg over veien – ikke minst på steder som i tillegg mangler skilting om at det faktisk er gangfelt der.
Det fremstår nærmest som ubegripelig hvorfor man i vinterbyen Tromsø velger ikke å henge opp veivisningsskilt som forteller hvor man skal plassere seg. I alle fall i de mest sentrale sentrumskryssene. Ikke vet jeg hvordan begrunnelsen låter i dag, men for noen år siden ble det fra kommunens ansvarlige forklart med at slike skilt i sentrum vil «ødelegge for det visuelle og kulturhistoriske bybildet».
Det er på høy tid å sørge for en trafikkavvikling i sentrum som ikke utfordrer trafikksikkerheten. Man kan ikke forvente at tilflyttere, besøkende og ferskinger i trafikken skal droppe trafikkens ABC og heller forholde seg til byens egne «regler».
Selv har jeg vært trafikant i sentrum i over 25 år, og jeg klarer meg greit, fordi jeg vet om trafikkfellene i sentrum – og følger «tromsøreglene». Men jeg har neppe andre enn meg selv å skylde på den dagen en medtrafikant står plantet inn i siden på bilen min – fordi vedkommende faktisk fulgte trafikkreglene.