Fremskrittspartiets betydelige fremgang i årets skolevalg i Troms er overraskende. I det som på mange måter har utviklet seg til et klima- og miljøvalg, ikke minst som følge av FNs nylig fremlagte og dystre klimarapport, er det altså partiet som fremst av alle har markert seg mot omfattende klimatiltak som er skolevalgets relative vinner.

Frp er med 17,8 prosent av stemmene i skolevalget riktignok ikke det største partiet blant elevene ved fylkets videregående skoleelever. Arbeiderpartiet (24,9 prosent) er fortsatt det klart største partiet i Troms, med SV (18,5 prosent) på en knapp andreplass. Den rødgrønne blokken Ap-Sp-SV utgjør sammen et flertall i skolevalget, med 52,8 prosent.

Like fullt er det Frp som har suverent mest vind i seilene blant unge velgere. Siden forrige skolevalg i 2019, som riktignok ble avholdt i tilknytning til et kommune- og fylkestingsvalg, har Frp økt med hele 8,6 prosentpoeng i Troms, noe som tilsvarer nær en dobling av partiets oppslutning. Også sammenlignet med skolevalget i 2017 er veksten tilnærmet like høy.

Resultatet av årets skolevalg i Troms må være en vitamininnsprøyting for Per-Willy Amundsen & co. nå i innspurten til årets stortingsvalg. For på mange måter er årets skolevalg lite samstemt med de seneste meningsmålingene. Riktignok tyder mye på at Frp kan være i ferd med å hente tilbake en del av stemmene de har mistet gjennom dette året, blant annet til Sp, men partiet virker uansett ikke å gjøre et spesielt godt valg i Troms historisk sett. Veksten og oppslutningen om partiet blant de unge i fylket er på et langt høyere nivå.

Samtidig må Miljøpartiet De Grønne notere en betydelig tilbakegang blant videregåendeelevene, deriblant de yngste velgerne til årets stortingsvalg. Også denne utviklingen må sies å være litt oppsiktsvekkende, all den tid klimaspørsmålet har vært så sentralt i årets valgkamp. Partiet har generelt en ung velgergruppe, og kan både lokalt og nasjonalt gå mot sitt beste valg noensinne.

Det kan selvfølgelig være mange årsaker til at Frp gjør det såpass godt blant de unge i Troms. Kanskje har partiets syn på valgfrihet i skolen og fritt skolevalg bidratt, kanskje har de hatt svært gode og overbevisende talspersoner på skoledebattene. Vel så sannsynlig er det at Frp har nådd fram også til skoleelevene med sin motstemme i miljø- og klimadebatten, og ikke minst med partiets budskap om at Norge må satse for fullt på økt olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel i årene og tiårene som kommer. Også her i nordområdene.

Det er i så fall et budskap mange vel har antatt først og fremst ville kunne mobilisere i de noe eldre velgergruppene – i opposisjon mot det en del oppfatter som for ytterliggående miljøtiltak og klimapolitikk.

Skolevalget viser at det nok en gang er ytterfløyene i norsk politikk som er i vekst blant de unge i Troms. På motsatt side av høyre-venstre-skalaen går SV og Rødt litt fram siden forrige valg, som de eneste sammen med Frp. Ikke minst er SV i ferd med å svinge som opp mot tidligere høyder som partiet opplevde på begynnelsen av 2000-tallet. Partiet mer enn dobler oppslutningen blant skoleelevene sammenlignet med skolevalget i forkant av stortingsvalget for fire år siden. Det er nærliggende å tro at SV har klart å høste stemmene fra de mange miljø- og klimaopptatte unge velgerne, gjennom partiets markante politikk på området.

Skolevalg er ikke identisk med ordinære valg, men skoleelevene bør absolutt tas på alvor. Sett over tid har det vist seg at skolevalgene viser hvilken retning det går – også i de ordinære valgene.