iTromsø mener:

Meningsløs reversering av domstolreformen

De rødgrønnes plan om å reversere sammenslåingen av landets tingretter er kun symbolpolitikk – og stikk i strid med faglige råd.

TEGNING: Odd Klaudiussen 

leder

Solberg-regjeringens domstolsreform som ble iverksatt i mai i år medførte at antall tingretter i Norge ble redusert fra 60 til 23, mens antall særdomstoler nesten ble halvert. I vårt distrikt ble som kjent Nord-Troms tingrett og Senja tingrett slått sammen til én enhet.

Arbeiderpartiet – og i særdeleshet Senterpartiet – har begge markert motstand mot reformen, og dessuten lovet at den vil bli skrotet ved et regjeringsskifte. Ifølge justispolitisk talsperson i Sp, Jenny Klinge, er det så å si sikkert at en reversering vil ligge inne i en ny regjeringsplattform.

Nå kommer imidlertid protestene fra samtlige 23 sorenskrivere, altså de øverste administrative lederne av tingrettene. Også førstelagmennene, de som leder lagmannsrettene, har protestert, mens statsadvokater og riksadvokaten advarer mot å reversere domstolsreformen nå – kun et halvår etter den trådte i kraft og før man i det hele tatt har hatt mulighet til å evaluere nyordningen. Norges Høyesterett har tidligere støttet sammenslåingen av tingrettene til større enheter.

Selv Trude Marie Wold, nestleder i Advokatforeningen og tidligere en av reformens mest ihuga motstandere, har snudd. Hun ber ifølge rett24.no nå de nye regjeringspartiene om å droppe den planlagte reverseringen. Også flere andre tidligere motstandere har endret mening etter innføringen.

Noe særlig faglig støtte for å splitte opp de nye tingrettene igjen, har med andre ord Ap og Sp ikke. Årsakene er flere, men spesielt peker mange på at Solberg-regjeringens reform har ført til større og bedre fagmiljøer, noe som ikke minst bedre er egnet til å sikre rettssikkerheten til sårbare grupper, som barn. Med større enheter står dessuten tingrettene bedre rustet overfor bemanningsproblemer ved avgang og sykdom.

Det er ikke vanskelig å forstå et ønske om å beholde små rettssteder nær folk rundt om i distriktene, men det burde være åpenbart at et slikt distriktsargument må vektes langt lavere enn hensynet til folks rettssikkerhet. Dessuten er det ikke slik at folk i distriktene brått har mistet rettstilbudene. Tingrettene som ble kuttet vekk, er blitt erstattet av såkalte «rettssteder», nærmest underkontor av tingrettene, hvor det fortsatt skal holdes rettssaker.

Domstoladministrasjonen har anslått at en tilbakeføring til tidligere tingrettsstruktur vil koste 75 millioner kroner, i tillegg til at de årlige utgiftene vil øke med 37 millioner kroner. Det vil selvfølgelig også medføre nok et stort og krevende omstillingsarbeid rundt om i tingrettene.

De rødgrønnes behov for å markere motstand mot en sentralisering av tingrettene fremstår som meningsløs både i et faglig perspektiv og med tanke på ressursbruk. I stedet for å sitte i Hurdal og utforme denne typen symbolpolitikk innen rettssystemet, bør den nye regjeringen legge til rette for at domstolene rundt i landet kan bli rustet opp – slik at de kan bli så veldrevne og faglig kompetente som overhodet mulig.

Ap og Sp bør i det hele tatt lytte godt til den tidligere reformmotstanderen Trude Marie Wold fra Vesterålen, som i intervjuet med rett24.no påpeker det åpenbare: «Domstolene har langt større problemer enn lokalisering, det er etterslep på alle områder. Det må regjeringen ta på alvor. Budskapet nå er at myndighetene må få penger på bordet. Det å sikre rettssikkerhet koster penger.»