iTromsø mener:

Strømsjokk, splittende retorikk og nødvendige strakstiltak

Vi som bor i nord må ha forståelse for at rekordhøye strømpriser sørpå rammer de med dårligst betalingsevne hardt.

TEGNING: Odd Klaudiussen 

leder

Hvis strømsjokket hadde rammet Nord-Norge, ville det blitt et nytt distriktsopprør, sa Høyre-politiker og stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde på Dagsnytt 18 nylig. Det ville vært demonstrasjonstog med bunader og tente fakler for lenge siden, sa hun. Slik retorikk er bare splittende, fører ingen vei og burde være et ubrukt verktøy i samfunnsdebatten. Antydningen om at folk nordpå sutrer mer og at de er så mye mer overbærende sørpå, er både feil og tåpelig.

Nå har nok de siste prisrekordene gitt varierende utslag også sørpå. Uansett har strømpriser på et hittil ukjent nivå rammet mange vanlige folk, de som ifølge Støre-regjeringens plattform står for tur til å få sine kår bedre ivaretatt. For dem som fra før lever knagert, er en kraftig økning av strømprisene alvorlig. Når man må ta i bruk ti-gangen for å illustrere prisforskjellene mellom nord og sør, er det selvsagt noe som er galt.

Fra før har vi momsfritak og fravær av elavgift i den nordligste delen av landet, som følge av kaldere vær og større kraftbehov. Dette må stå fast. Men med det sterkt varierende nasjonale prisbildet – og en like varierende betalingsevne blant folk flest – skjerpes kravene til treffsikkerhet når det i den ferske regjeringsplattformen loves «flere kraftfulle tiltak for å redusere høye strømkostnader». Dette må gjelde tiltak for å avhjelpe akutte betalingsproblemer, og det må gjelde fremdriften med nye overføringslinjer mellom landsdelene, blant en god del annet.

Blant tiltakene olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) har skissert, er geografisk prisutjevning av nettleie, reduserte avgifter, samt økt bostøtte til dem som er berettiget til denne ordningen. Bostøtte er en fellesnevner også i forslagene som er fremsatt av opposisjonspartiene på Stortinget, både til høyre og til venstre for regjeringen, og som dermed utgjør et flertall. Og dette virkemiddelet bør kunne iverksettes uten større utredninger.

I sitt budsjettopplegg foreslo Solberg-regjeringen en beskjeden reduksjon i elavgiften. Men selv mer rause avgiftskutt vil gi ganske marginale utslag i husholdningsbudsjett til vanlige folk. Noe av det staten, og kommunale og fylkeskommunale kraftselskapseiere, håver inn ekstra på når strømprisen går til værs, bør heller gis tilbake til forbrukerne på en mer målrettet måte, i tråd med målsettingen om en styrket fordelingspolitikk.

Årsakene er mange når strømprisen gir en sjokkeffekt – og når prisen nå synker igjen. Den nye regjeringen kan vanskelig gis skylden for årelange forsømmelser med å dempe de sjokkene som av og til inntreffer. Og de kraftfulle tiltakene som varsles, krever grundige utredninger; noe annet ville være uansvarlig populisme.

Folk bruker likevel ikke strøm på lengre sikt. Alle er avhengig av den hver dag, både til oppvarming og til de fleste gjøremål i våre hjem. Som et strakstiltak virker bostøtteordningen, og sosialhjelp, som det enkleste – forutsatt at søkerne sikres straksbehandling og -utbetaling før innbetalingsfristen.