Har du hatt samme fastlege i over 15 år, reduseres sannsynligheten for en sykehusinnleggelse med 30 prosent og dødeligheten med 25 prosent. Kurvene går like bratt i motsatt retning når du har fått ny fastlege, viser en fersk studie nylig omtalt i Aftenposten.

En «fastlege» var da også ment som nettopp det – en fast lege. Ordningen ble innført i hele landet for 20 år siden., men i Tromsø hadde den da allerede vært virksom i åtte år, etter at kommunen som en av fire norske kommuner først deltok i et forsøksprosjekt mellom 1993 og 1996, og deretter valgte å videreføre opplegget – inntil en fast, nasjonal ordning altså endelig kom på plass i 2001.

Fastlegeordningen har lenge og i økende grad vært under press. Antall nordmenn uten fastlege har passert 130.000, som er 10.000 flere enn for bare en måneds tid siden. Og antall kommuner med diagnosen «fastlegekrise» har økt fra 10 til 83 på fire år. Bare 57 kommuner anses å være uten symptomer på det som i sitt vesen er en rekrutteringskrise.

Tromsø kommune er blant kommunene hvor det denne høsten er blitt advart mot store problemer med fastlegeordningen, med flere ubesatte hjemler, fulle pasientlister og lang ventetid på å få tildelt en fastlege. En lokal tiltakspakke, til drøyt 100 millioner kroner over en fireårsperiode, ble vedtatt av kommunestyret tidligere i år. Forhåpentligvis vil man bedre kunne se virkningen av de lokale tiltakene på sikt, slik at situasjonen avhjelpes noe.

For underdekningen svekker mulighetene til å bytte og i verste fall også å komme inn hos en fastlege – og har én åpenbar hovedårsak: arbeidsmengden, og dermed en lite familievennlig arbeidstid. Problemet kan sies å ha vokst proporsjonalt med mengden studier, utredninger og handlingsplaner. For med alt fra samhandlingsreformen mellom sykehus og kommuner til skjerpede fraværskrav for elever, har oppgavene økt. Mange unge leger ser seg nå heller etter andre typer legestillinger med bedre arbeidsbetingelser.

Det er kommet flere varselrop om omfanget av rent kontorarbeid og forskjøvet oppgavefordeling innen helsevesenet. Den profilerte legen og forfatteren Jørgen Skavlan er blant dem som også advarer mot «helse og velvære-begreper som flyter sammen», parallelt med et svakere skille mellom pasienter og rettighetsorienterte kunder. Fastlegekrisen har nok noen elementer som verken utredninger eller regjeringer helt har fanget opp. «Hvem hadde trodd at setningen ‘det tar du med fastlegen’ kunne bli starten på slutten for hele ordningen?» lyder Skavlans oppsummering.

Fastlegeordningen utgjorde i sin tid en klar forbedring, og noe antatt bedre alternativ er ikke oppfunnet. Neste år vil Støre-regjeringen bruke 100 millioner mer til formålet enn Solberg-regjeringen, et påslag som i seg selv åpenbart ikke vil kunne redde oss ut av krisen, selv om det kommer på toppen av Solberg-regjeringens opptrappingsplan. For å bedre rekrutteringen av fastleger trengs det nok både bedre organisering og mer penger, og adskillig mer politisk kraft enn Hurdal-plattformens nokså runde vendinger om hvordan Støre-regjeringen vil «styrke fastlegeordningen».