Det er lenge siden vi var så tidlig i alfabetet over virusmutasjoner at avisene fylte spaltemeter på spaltemeter om alfa-varianten og delta-varianten. Nå er vi kommet helt til O, og denne gangen er det en mutant som skiller seg såpass mye ut fra sine søsken at den – igjen – skaper «usikkerhet», som statsminister Jonas Gahr Støre uttrykte det tirsdag.

Omikron ble ikke unnfanget i en ung og frisk kropp i Norge. Molekylærbiolog Sigrid Bratlie argumenterer i NRK Ytring tvert om for at Omikron har gjort et så stort hopp fra sine slektninger at det sannsynlig har oppstått ved en «hurtig-evolusjon i en person med svekket immunforsvar». I Sør-Afrika.

Likevel vektlegger vår nevnte statsminister at ellers friske og raske folk over 18 år i Norge skal få en tredje oppfriskningsdose før påske. Det er ikke noe rop fra intensiv-overleger om en tredje dose for unge folk uten underliggende sykdommer. Det er ikke denne gruppen som presser kapasiteten på sykehuset. Det er eldre folk i risikogruppene. Dem er det all grunn til å gi «en booster».

Det er kapasiteten i primær- og spesialisthelsetjenesten, eller på sykehjem og sykehus, som til nå har vært årsak nummer én for restriksjoner og smitteverntiltak. Nå kommer en ny: Omikron. Eller, den har allerede ankommet. Det er kort fra Afrika til Øygarden og Ullensaker.

Derfor blir det nå skjerpede karanteneregler, isolasjonsregler og en nasjonal anbefaling om å bruke munnbind på kollektivtransport, i taxi, på butikker, på kjøpesentre der det ikke er mulig å holde avstand, samt i kontakt med helse- og omsorgstjenesten.

Derfor er det også pussig at Norge skal prioritere å friske opp vaksinen hos unge og friske, all den tid vaksinen er lite verdt så lenge uvaksinerte, immunsvekkede innbyggere i verdens fattige land blir verter for nye mutasjoner som i verste fall spenner beina under hele vaksineringen. Da gir det ikke en gang mening å snakke om vaksinenasjonalisme, forstått som en «meg først»-tankegang.

Det er fantastisk at mRNA-teknologien gjør det mulig med raske vaksine-tilpasninger, og legemiddelselskapene har varslet at de er forberedt på denne situasjonen. Det beste er imidlertid om verden stiller seg slik at behovet uteblir. Da er det bra at regjeringen har gjort det klart at den vil støtte et forslag for Verdens Handelsorganisasjon (WTO), om deling av vaksineoppskrifter med fattige land.

Men det er ikke et sekund – eller en mutant – for tidlig.

Det opprinnelige forslaget fra nettopp Sør-Afrika, har vært fastlåst i over et år fordi landene i WTO ikke har klart å bli enige. Støtten fra Norge er heller ikke et nummer for ambisiøst: Sør-Afrikas forslag omfattet også et patentunntak for testutstyr og koronamedisiner. Så langt vil ikke Norge gå.

Begrepet «vaksineapartheid», som en del koronapass-motstandere her til lands brukte for kort tid siden, har i denne sammenheng en emmen smak som får demonstrasjonen utenfor Rådhuset sist helg til å fremstå som en privilegert overreaksjon.

Ja, det hører med til historien at regjeringen gir to milliarder kroner til pandemibekjempelse i verden, i tillegg til fem millioner overskuddsdoser til land som trenger det. Fem millioner doser er dessverre en dråpe i havet av verdens 7 milliarder innbyggere. Det blir imidlertid litt flere om vi omprioriterer unge friske nordmenns tredjedoser til innbyggere i andre land, som trenger dem mer.

Ifølge Verdens helseorganisasjon er det Alfa og Omega – eller rettere sagt, Omikron.