Manglende oversikt over når innkjøpsavtaler utløper. Manglende oversikt over omfanget av varer og tjenester som handles ulovlig. Tromsø kommune ser ut til å ha elendig kontroll over innkjøpsavtalene sine – og dermed også forvaltningen av fellesskapets midler.

De siste dagene har iTromsø avdekket at kommunen over lengre tid har handlet avanserte printere, såkalt multifunksjonssprintere, til tross for at rammeavtalen de hadde med en av byens leverandører for lengst var utgått på dato. Noe ny anbudsrunde har man fortsatt ikke maktet å få gjennomført, snart to og et halvt år etter at den opprinnelige avtalen gikk ut på dato.

Ulike millionsummer verserer. Til kontrollutvalgets revisorer har kommunen opplyst at man har handlet varer og tjenester fra den aktuelle leverandøren for totalt 55 millioner kroner i perioden. Til iTromsø opplyses det at det for den aktuelle avtalen dreier seg om 24 millioner kroner: 16 millioner med gyldig rammeavtale og 8 millioner på den ulovlige avtalen som ble inngått i 2019.

Det hele fremstår som bedrøvelig amatørmessig, og det viser, høyst bekymringsfullt, en kommune som ikke har kontroll. Regelverket for kjøp av varer og tjenester i offentlig virksomhet skal naturligvis sikre en mest mulig hensiktsmessig bruk av våre offentlige penger. Når dette ikke følges, kan vi heller ikke stole på at kommunen faktisk sikrer seg de beste innkjøpsavtalene.

I den siste utviklingen i saken har iTromsø dessuten avdekket et forhold som gjør saken enda mer alvorlig: Det skyldes ikke en «forglemmelse». Tvert imot. Kommunen opplyser at man med viten og vilje inngikk en avtale som de visste ikke var i henhold til regelverket.

Forklaringen står til stryk. Det påpekes at det ikke var et bevisst valg å la den ulovlige avtalen løpe så lenge, at man har jobbet for å få dette inn i lovlige former – og at man jobber fortsatt «aktivt med den nevnte anskaffelse».

Det er nesten ikke til å tro, man har altså brukt over to år – og står fortsatt uten anbud. De fleste med et visst forhold til løpende avtaler vil jo spørre seg om hvorfor ikke prosessen mot en ny, lovlig rammeavtale startet i god tid før avtalens utløp.

Svaret ser ut til å ligge i mangelen på oversikt og rutiner. Direktør for organisasjon i Tromsø kommune, Mari Hult, opplyser til iTromsø at administrasjonen «jobber systematisk» med å få orden i kommunens avtaler.

Spørsmålet blir da hvor mange andre ulovlige avtaler Tromsø kommunes benytter til kjøp av varer og tjenester. Hvor stor er strømmen av penger som unødvendig renner ut av kommunekassa som følge av manglende system og oversikt? Hvordan skal byens øvrige lokale næringsliv kunne ha tiltro til kommunen, med sin betydelige kapital, i slike saker når kommunen har vist seg såpass lite troverdig og pålitelig i denne?

Fra Tromsø kommunes side hevdes det at dette dreier seg om komplekse anskaffelser, som krever intern koordinering. Ja vel, men innbyggerne må vel kunne formode at det ikke er for vanskelig for landsdelens største kommune å skulle følge regelverket for offentlige anskaffelser?

Det er ikke mange månedene siden det ble lagt fram en knusende rapport om omfattende brudd på innkjøpsreglene i kommunens IT-avdeling, en sak som førte til at avdelingslederen måtte gå. Lite tyder foreløpig på at kommunen har lært stort av miseren.

Nå risikerer Tromsø kommune igjen å havne i en rettslig konflikt med en konkurrerende leverandør av kontorrekvisita, samt å bli innklaget til Kontrollorganet for offentlige anskaffelser (KOFA). Mye tyder på at leverandøren har all grunn til å klage. I verste fall kan det koste kommunen millioner av kroner for brudd på reglene om offentlig anskaffelse.

Vi vet alle hvem som i så fall til syvende og sist må betale for det.