iTromsø har tidligere stilt spørsmål om hvor mange utløpte, ugyldige innkjøpsavtaler kommunen egentlig har. På en pressekonferanse mandag kom svaret. Omfanget er langt større enn fryktet.

Forrige uke avdekket vi at Tromsø kommune i lang tid har kjøpt multifunksjonsprintere uten lenger å ha gyldig avtale, siden innkjøpsavtalen aldri var lagt ut på anbud igjen etter utløp av tidligere avtale. Samtidig ble det avdekket at kommunen ikke har kontroll på når innkjøpsavtalene sine utløper, og dermed heller ikke omfanget av varer og tjenester som handles ulovlig for svært mange millioner kroner.

Nå har kommunen foretatt en intern hastekartlegging av inngåtte rammeavtaler, og det viser seg altså at Tromsø kommune i stort omfang kjøper varer og tjenester som ikke er i tråd med anskaffelsesreglene. Ifølge kommuneledelsen er det avdekket hele 24 utgåtte avtaler, som ble inngått i perioden 2015-2017, men som utløp fra 2018 fram til i fjor.

Kommunen kan altså ha handlet for mange, mange millioner kroner i opptil tre år på ulovlige avtaler. Situasjonen er høyst oppsiktsvekkende – og desto lite tillitvekkende.

Selv om kommunen ikke nødvendigvis har fortsatt å handle på samtlige av de utgåtte avtalene, tegner det seg et bilde av en kommune som overhodet ikke har kontroll på egen innkjøpspraksis, men som i stort monn bryter regelverket for offentlig anskaffelser og til stadighet begår nye lovbrudd i forbindelse med innkjøp.

Det er selvfølgelig ikke verdig Nord-Norges største kommune, og det setter landsdelshovedstaden i stor forlegenhet. Rent konkret betyr dette rotet at kommunen ikke kan garantere at de bruker skattebetalernes penger på en mest mulig hensiktsmessig måte. Praksisen medfører at kommunen som kunde neppe får markedets til enhver tid beste betingelser.

I tillegg bidrar en slik ulovlig praksis til at en rekke lokale bedrifter utelukkes fra å kunne inngå avtaler med Tromsø kommune. Vi skal ikke glemme at kommunen er en svært stor og viktig innkjøper av lokale varer og tjenester, kanskje den aller største kunden i Tromsø. Da sier det seg selv at praksis rundt innkjøp må foregå i særs ryddige og lovlige former.

Ifølge kommuneledelsen har de ikke vært klar over hvor omfattende den ulovlige innkjøpspraksisen de siste årene har vært. I alle fall uttalte kommunedirektør Stig Tore Johnsen mandag at «dette slår ned som en bombe for ledelsen også». Avdeling for anskaffelser skal derimot ha visst om dette lenge – uten å informere kommuneledelsen, ifølge Johnsen.

Opplysningen er i seg selv oppsiktsvekkende, og får en til å undres over hvorfor det er slik. Er virkelig kommunikasjonen innad i systemet så til grader fraværende? Og ikke minst – fins det flere tilsvarende økonomiske skandaler kommuneledelsen ikke kjenner til?

Uansett sitter kommuneledelsen til syvende og sist med ansvaret for denne innkjøpsskandalen. At kommuneledelsen nå gjør alt som står i deres makt til å få orden i innkjøpsavtalene ved å legge ut alle utgåtte, aktive avtaler på anbud, tar vi som en selvfølge. Vel så viktig må det være for kommuneledelsen å snarest identifisere de egentlige årsakene til at slike «bomber» i systemet åpenbart holdes skjult for dem.

Hvilke konkrete brudd det er snakk om vites foreløpig ikke, og dermed heller ikke hvilken økonomisk størrelsesorden det er snakk om. Vi snakker uansett om et voksent antall millioner kroner. Hvis Tromsø kommune blir dømt for brudd på regelverket i flere av disse sakene, kan de få bøter på opptil 15 prosent av verdien av kontrakten.

Pengene til dette må i så fall tas fra andre budsjetter, og det i en allerede hardt presset kommuneøkonomi. Dette betyr – per definisjon – at det er vi som er innbyggere som må betale for ukulturen, over skatteseddelen vår. Det er høyst alarmerende, på svært mange måter.