De siste årene har vinterbyen Tromsø vokst betydelig som turistdestinasjon. Ikke minst skyldes det et vedvarende fokus på nordlyset, som synes å kunne trekke stadig større grupper reiselystne mennesker opp til snøkovet her.

Det er liten tvil om at vi bor i en by med stort potensial for vinterturisme. Likevel er det en kjensgjerning at vi alltid har manglet et skisenter som kan trekke langveisfarende hit. I Håkøybotn har en gruppe menn i godt over 30 år pønsket ut planer – uten at det så langt har resultert i noe som helst. Og for noen dager siden kom altså meldingen om at eierne av Tromsø alpinsenter må stanse heisanlegget i Kroken for godt, etter å ha vært tvunget til å ta den tunge veien til skifteretten.

Skianlegget i Kroken har riktignok aldri trukket store mengder turister. Til det har anlegget vært for altfor lite. Men det har fungert for lokalbefolkningen, i hvert fall for de yngste, og ikke minst for de rundt 60 aktive utøverne i Tromsø Slalåmklubb. Og det er ikke så rent lite viktig. Man må likevel undres over hvorfor ikke Tromsø, som den vintersportsbyen den ønsker å være, gjennom årene har klart å etablere et skikkelig skisportanlegg som kan virke som et trekkplaster på skiturister. Hvorfor skulle ikke alpinentusiaster kunne komme til Tromsø – slik tromsøværinger reiser i flokk til Målselv, Riksgrensen eller Levi?

Påtroppende byrådsleder Kristin Røymo (Ap) har forsikret at kommunen skal finne en løsning for fortsatt drift av alpinanlegget i Kroken, gjennom å være ”aktive bidragsytere, hjelpere og støttespillere” til slalåmklubben. Drift av alpinanlegg er ikke enkelt, det er det mange anleggseiere rundt om i Norge som har fått erfare. En driftsform basert på kommunal nødhjelp vil neppe være mindre vanskelig, og vil uansett ikke kunne bli noe annet enn en kortvarig overgangsløsning.

Det blir spennende å se om vi har et alpinanlegg i drift i Kroken når snøen har lagt seg i bakken. Det er jo ikke mange ukene til.