Konkurransetilsynet har på nytt kartlagt forskjellene i innkjøpspriser mellom dagligvarekjedene.
Første gang de gjorde dette var i 2017. Da ble tilsynet overrasket over å se at Norgesgruppen «nesten alltid» fikk bedre betingelser enn konkurrentene.
Flere av de store leverandørene ga over 15 prosent lavere priser på varer de solgte til landets største handelshus, viste undersøkelsen.
I høst har tilsynet gjort en ny kartlegging. I gjennomsnitt er forskjellene noe mindre i 2021 sammenlignet med 2017, heter det i en fersk rapport.
Konkurransetilsynet konkretiserer ikke hvor store forskjellene er, men Beate Berrefjord, avdelingsdirektør for mat, handel og helse, påpeker overfor E24 at de i snitt er betydelig lavere enn 15 prosent.
Tilsynet skriver at «for enkelte av leverandørene er det relativt store svingninger i prisforskjellene fra ett år til et annet, mens andre leverandører har en mer entydig utvikling ved at prisforskjellene enten øker fra år til år eller reduseres», skriver tilsynet.
De påpeker videre at forskjellene varierer mellom leverandørene.
«Konkurransetilsynet har også observert at forskjellene er redusert betydelig for flere av leverandørene med de største prisforskjellene i det første året tilsynet kartla forskjeller.»
Årsaker til ulike innkjøpspriser
Konkurransetilsynet har også kartlagt årsaker til forskjeller i innkjøpspriser.
Aktørene som deltok i kartleggingen trakk fram ulikheter i dagligvarekjedenes størrelse, motytelser, samarbeidsevne, konkurrerende alternativer, forhandlingsstyrke, samt egenskaper ved selve forhandlingssystemet, som viktige årsaker til forskjellene i innkjøpspriser.
Motytelser kan være hylleplassering, kampanjer eller annen profilering av leverandørens produkter.
Ifølge tilsynet indekserer kartleggingen at Norgesgruppen kan ha et fortrinn som samlet sett trekker i retning av lavere innkjøpspriser for dem.
Kritisk til Vestre-forslag
Ulike innkjøpspriser er et sentralt tema for næringsminister Jan Christian Vestres uttalte ambisjon om å bedre konkurransen i dagligvarebransjen.
Tidligere i høst foreslå han nye regler mot såkalt usaklig prisdiskriminering.
Det innebærer at matvareleverandørene, som Tine og Orkla, ikke skal ha lov til å gi ulike priser til ulike dagligvarekjeder om forskjellene ikke kan begrunnes saklig.
Nøyaktig hva som vil være regnet som usaklig er en del av høringen som nå pågår. At det å gi lavere pris til en aktør som kjøper store kvanta sammenlignet med en som kjøper mindre, er i alle fall å anse som saklig grunn.
Konkurransetilsynet er kritisk til regjeringens forslag.
Gjennom arbeidet med ulike innkjøpsbetingelser har tilsynet ikke funnet spesifikke forhold som tilsier at prisdiskriminering begrenser konkurransen.